Pages

tirsdag 22. desember 2009

God jul!

Vil med dette innlegget ønske alle leserne av denne bloggen God Jul og et godt nytt år!

onsdag 16. desember 2009

Tallkarakterer i underveisvurderuingen…

Bildet fra quadrant6ix på Flickr Nå har Kunnskapsdepartementet kommet med melding om at «Lærerne kan bruke pluss- og minuskarakterer». Dette kommer som et motsvar på presiseringen fra utdanningsdirektoratets melding om at elevene skal ha hele karakterer også på prøver. Det dreier seg om en endring/justering av forskriften slik at det blir mulig med plusser og minuser. Dette er både jeg og elevene mine fornøyd med.

- En presisering om bruk av karakterer vil slik jeg ser det raskt kunne komme på plass. I mellomtiden forventer jeg at den enkelte lærer selv praktiserer vurderingene på en fornuftig måte, sier Kristin Halvorsen. (Sitat fra Kunnskapsdepartementets melding).

søndag 13. desember 2009

Jolicloud – jolly good!

Har testet ut Jolicloud som er en Linux-distribusjon bygget på Ubuntu og laget for nettbooks. Jeg har en Asus eeepc 900 hjemme. Dette er ikke akkurat den raskeste maskinen, så forventningene var ikke helt de store.

Du kan laste ned distribusjonen fra http://www.jolicloud.com/. Der finner du også en bra veiledning. Du laster ned iso-fila + et program som gjør at du kan gjøre usb-penn bootable (hva er det norske ordet?). Så er det bare å starte pc-en med usb-stikka i og svare på noen få spørsmål.

Det som er fint med denne distribusjonen er at den er tilpasset de behovene jeg har med en slik liten pc. Det vil si at lagring skjer mot nettet (jeg bruker dropbox). Det er enkelt å sette pc-en opp med Flickr, Twitter, Facebook etc. Det er faktisk laget egne applikasjoner tilpasset den lille skjermen en slik liten pc har.

Screenshot-3

Mine erfaringer så langt er positive. Distribusjonen virker rask og enkel å bruke og det er lett å installere.

ubuntu

Fortalte jeg forresten at maskinen tok 45 sek fra jeg startet maskinen til den var klar til bruk? Det stemmer: 45 sekunder!

torsdag 3. desember 2009

Tallkarakterer i underveisvurderingen…

I dag publiserte udir på deres nettsider at vi ikke har tilgang til å bruke karakterer av typen 4+ 5/4 etc. Det skal kun brukes hele karakterer. I notatet står det:

Bare hele tallkarakterer skal brukes når det gis vurdering med karakter i fag. Karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende skal ikke brukes. En tallkarakter må eventuelt tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. Dette gjelder også på enkeltprøver.

Mine vurderinger med karakter  vil med andre ord ikke kunne se slik ut:

image

Hva betyr dette i praksis? Intensjonen er at i stede for en + eller –, så skal jeg for skrive med tekst for eksempel hva som må til for å få en mer klar treer (i stede for 3-). Eller jeg må skrive hva som gjorde at fireren var en sterk firer.

Men dette er vel egentlig ikke helt nytt. De fleste lærere jeg kjenner skriver kommentarer på prøvene til elevene. Dette i lag med en grunndig gjennomgang av en prøve tror jeg har god effekt for elevene.

For en del år siden jobbet jeg i grunnskolen. Når vi skulle gi årskarakterer til elevene, så fikk ikke lov å gi annet enn hele karakterer. På den skolen (og sikker mange andre) var det kultur for at karalterboka så slik ut:

Norsk 5 på grensa til fire
Matematikk 4 (svak)
Naturfag 4 sterk
KRL 5  

Etter mitt syn er dette nøyaktig det samme som å skrive 5/4, 4-, 4 og 5. Jeg tipper at det er nettopp dette som kommer til å skje nå. I SkoleArena vil en vurdering nå se slik ut:

image

Dette innebærer litt mer skriving fra lærerens side, men innebærer ikke en endring fra tidligere praksis. Men det betyr selvsagt ikke at dette er en tilstrekkelig vurdering av eleven. Og det har det heller aldri vært! Spørsmålet blir nå: må vi skrive tekstkommentarene til elevene (der vi forteller dem hva de må gjøre for å bli bedre) i systemer som SkoleArena? Jeg liker best å gjøre dette enten på selve prøven eller muntlig til eleven. På den måten vil vurderingen bli gitt i den rette konteksten. Det kan enten være kommentarer til enkelte oppgaver eller en helhetsvurdering til slutt. Eksempel på den siste typen kan være:

Nå ser jeg at du får til å regne med bokstavuttrykk greit. Du må jobbe litt mer med ulikheter. Hvorfor må vi snu ulikhetstegnet når vi deler med et negativt tall?

Et eksempel på kommentar til elev i forbindelse med en oppgave: La oss si at eleven har regnet slik: $(a+b)^2=a^2+b^2$. Da kan jeg spørre eleven hva $(1+1)^2$ er. Eleven vil da se at her er det noe som ikke stemmer. Dette vil jeg så ta opp i plenum med klassen.

Geir Botten har skevet en meget interessant bok med tittelen Meningsfylt matematikk. I denne tar han opp vurdering av elevene i matematikkfaget. Han slår her et slag for det å rette med grønt. Her er et eksempel på retting med rødt:

imageDette hjelper ikke eleven særlig. Eleven har feil på oppgave 2 og 5. Og så? Her er eksempel med grønn penn:

image

Poenget her er å få eleven engasjert i matemtaikken. Vi vil få dem til å tenke! Vi vil at de fremdeles skal lære noe.

Slik jeg har forstått de bakgrunnsdokumentene som ligger bak den nye vurderingsforskriften, så er det slike ting som må endres på. Det er ikke godt nok å lime inn en stjerne når eleven har gjort noe bra eller bare skrive g for galt når eleven ikke har fått det til. Når noe er bra, så må vi fortelle hva som er bra og når en elev ikke får noe til, så må en fortelle eleven hva som må til.

Men kan en rigid vurderingsforskrift endre på dette? Jeg mener bestemt nei. Den vil kun klare å endre på innpkaningen og vil ikke innebære en radikal endring av vurderingspraksis (dersom vi trenger det).

Hva er det vi trenger da? Jeg synes at fokuset må vekk fra det formelle og juridiske og over til det didaktiske. Jeg liker mye bedre det engelske ordet assessment enn vårt vurdering. Assessment handler om mer en selve vurderingen. Det dreier seg også om oppgavetyper, hvordan en stiller spørsmål, hvilke mål vi har for undervisningen etc.

La meg ta et eksempel. La oss si at vi ønsker å finne ut hva eleven kan om algebra. VI ønsker å finne ut hva eleven kan om første kvadratsetning og om eleven kan løse likninger. Se da forskjellen på disse oppgaveformuleringene:

image

Bare ved å endre på oppgaveformuleringe vil vi kunne finne ut mye mer om elevens kompetanse. De modifiserte spørsmåla tester bredere på elevens kompetanse!

Det er slike ting jeg vil bruke tida mi på. Det er her fokuset må ligge, ikke hvordan vi pønsjer inn karakterene i et administrasjonssystem…