All matematikk på én platform i Vestfold

På den ene parallellseksjonen på Dei Gode Døma var det en representant fra Texas Instruments (har glemt navnet) som fortalte om arbeidet med digitale ressurser i Vestfolk fylkeskommune. De har 10 videregående skoler fordelt på 13 kommuner. Der har de gjort et strategisk valg og bestemt at alle skolene skal bruke TI-Nspire i matematikkundervisningen. På den måten vil de få ett program å forholde seg til, som dekker alt.

I foredraget fikk vi høre litt om ulike erfaringer, dvs bare positive erfaringer, og jeg sitter med en følelse at jeg er på en salgsmesse. Er det ikke noen svakheter med dette programmet?

OK. Jeg må innrømme at TI-Nspire ser ut til å være et bra program, selv om det ikke dekker alt så vidt jeg kan se. (Har det 3d-geometri?) Men det er et problem at dette programmet koster en god del. For vår skole gir et overslag at det vil koste oss ca 30000 kroner hvert år!

Foreløpig holder vi oss til GeoGebra og Excel for 1T/1P og 2P, og etter hvert i tillegg  Maxima for R1, R2, S1 og S2. 

Digital lesekompetanse

Eirik Newth holdt innlegg etter lunsj/parallellseksjoner. Tema var lesing. Hvordan påvirkes det som skjer i klasserommet av det som skjer utenfor skolen? Et veldig bra og underholdende foredrag! Newth er en ypperlig foredragsholder!

2010 skal være leseår. Newth poengterte at i alle arangement i forbindelse med lesedagen (23. april) kun dreier seg om lesing av tekst mellom to permer. Dersom boka ville vært oppfunnet i dag, så ville nok mange advart mot den, siden den er så asosial.

Kun 3% av den daglige mediebruken er lesing av bøker i følge Norsk mediebarometer 2007. Poeng: mange leser på skjerm og vil lese på skjerm! Newth tok fram Store Norske leksikon som et eksempel på at det ar skjedd noe med mediehverdagen. Et annet eksempel er NBdigital, som er et prosjekt fra NasjonalBiblioteket som har til hensikt å skanne bøker og gjøre dem tilgjengelige (i hvert fall de hvis forfatter har vært død i mer enn 70 år). 

Påstand: (Nasjonale) leskampanjer treffer ikke. Poeng: vi har brukt miloner av kroner på å prøve å få folk til å lese gårsdagens medier. En annen påstand: Papirerstatninger når kun de frelste. Det vil si de som allerede leser bøker. Nye maskiner løser ikke problemet alene.

Det handler ikke bare om vaner, men om verdier. Det er vanskelig å endre ungdommens medievaner. Vi har ikke noe langsiktig Harry Potter-effekt.

Poeng: medieagnostikeren er ikke opptatt av formen, men av innholdet. Han trakk fram eksempel med Ringenes Herre, hvor ungdommen/fansen digger ulike versjoner av Ringenes Herre. Søk på Lords of The Rings og Lego på youtube!

Mediene er mer komplekse nå og det er slik vi vil ha det! Et eksempel er Facebook. Et annet er Google News. Her er det mye informasjon og det er uoversiktlig. Dette vil vi ha! Enda et eksempel: Nettavisen har nå tre tekstsjangre: artikkel, twingley og kommentarer.

I den nye mediehverdagen er vi ikke bare konsumenter, men også bidragsytere. Eksempel Wikipedia-artikkel om portugisisk. Denne er skrevet av en ungdom på 16 år (?).

Newth argumeterte for at vi trenger mer kunnskap om den ukontrollerte lesingen.

Tips: goodreads.com. Dette er et eksempel på en bro mellom analog lesing og digital lesing.

Til slutt: Vi må ha et åpent sinn. Vi er i en ny Gutenberg-revolusjon (i følge Newth)

Til slutt noen tanker fra meg: Ok, vi vet at mange leser mye tekst som ikke er mellom to permer. Men er det avkodingen som er utfordringen? Er målet vårt at elevene skal lære å avkode tekst, eller er det analysering, undring og refleksjon? Som en analogi kan vi si at det foregår mye ukontrollert prating, men ikke all prat er reflektert. Vi trenger mer forkning på dette! Det er jeg enig i! 

Geometri i R1

Skoleåret nærmer seg slutten, i hvert fall i antall økter, og jeg irriterer meg over at jeg ikke organiserte undervisningen i R1 på en annen måte. Det siste kapittelet i lærboka vi bruker omhandler euklidsk geometri. Dette er noe av det morsomste stoffet vi har i pensum og vi skulle ha jobbet med dette mye tidligere.

I læreplanen står har vi følgende kompetansemål som er knyttet til dette temaet:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke linjer og sirkler som geometriske steder sammen med formlikhet og setningen om periferivinkler i geometriske resonnementer og beregninger
• utføre og analysere konstruksjoner definert av rette linjer, trekanter og sirkler i planet, med og uten bruk av dynamisk programvare
• utlede og bruke skjæringssetningene for høydene, halveringslinjene, midtnormalene og medianene i en trekant
• gjøre rede for forskjellige bevis for Pytagoras’ setning, både matematisk og kulturhistorisk

Vi ser at det er brukt verb som analysere, utlede, bruke, utføre og gjøre rede for (beviser). Dette stoffet har et visst formelt preg over seg. Jeg føler vi her er i kjernen av matematikkfagets egenart. Det handler ikke om ulike regler, men møstre, strukturer og resonnering. Tenk på dette: hvorfor jobber vi egentlig så mye med passer og linjal i norsk skole? Jeg har ofte hørt begrunnelser som går på at elevene skal lære å være nøyaktig. Dette er absolutt ikke riktig. Jeg kan tegne vinkler mye mer nøyaktig med linjal og en gradskive! Problemet har fått ny aktualitet i senere tid ved innføring av dynamisk geometriprogram (f.eks. GeoGebra). Nå er det ikke engang elevene som tegner/utfører konstruksjonene, men et dataprogram. Hva er vitsen?

I geometrien vil elevene lære å resonnere og tenke formelt. Det er poenget. Hvorfor vil alltid den korteste siden i en trekant med vinkler lik 30, 60 og 90 grader alltid være halvparten av lengden av den lengste siden (hypotenusen)? Det er resonnementet som er interessant! Eller: hvorfor er summen av alle vinklene i en trekant lik 180 grader?

Det er slike ting læreplanen legger opp til. I beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene står det blant annet:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i matematikk for realfag innebærer å formulere logiske resonnementer, forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser, ideer og hypoteser. Det vil si å stille spørsmål, delta i samtaler og drøftinger av matematiske situasjoner og problemer og argumentere for egne løsningsforslag. Å formulere et matematisk bevis skriftlig med bruk av korrekt matematisk notasjon og logisk gyldige slutninger inngår. I tillegg betyr det å skrive matematiske symboluttrykk og sette opp eller tegne tabeller, diagrammer, grafer og geometriske figurer.

Neste gang jeg får dette faget, tror jeg at jeg vil jobbe med geometrien mye tidligere og bruker mer tid på dette.

Under ser du et eksempel på et ferdig oppsett til beviset for at summen av vinklene i en trekant er 180 grader. jeg har startet med en generell trekant. Gjennom det ene hjørnet har jeg tegnet en linje som er parallell med motstående side i trekanten. Noen vinkler er like. Hvilke? Hvofor er de like? Hvilke av Euklids postulater bruker du i resonnementene?

Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

Dersom du ikke kjenner til Euklids postulater, så finner du dem i følgende presentasjon (som jeg har brukt i R1):

Geometriskesteder

View more presentations from Tor espen Kristensen.

I teach, therefore you learn... or do you?

Ta en titt på youtubefilmen nedenfor. Jeg synes selvsagt at den har mange gode poeng, men det er noe i meg som stritter imot slike framstillinger av undervisning. Bir det for sort-hvitt og naivt? Eller er jeg blitt for konservativ? Jeg vil selvsagt at mine elever skal lære ny teknologi, men er ikke sikker på om jeg kjøper retorikken i snutten. Hva mener du?

Vårbilder

Det er vår i lufta på Stord. Siste dag av ferien og jeg er klar for å gjøre de siste sprell før sommeren. Det er jammen ikke mye undervisning igjen før eksamen… Jeg har tatt noen bilder i påsken og under er fem av disse.

 

Lisenser og sånt

Vi har jobbet med wiki i undervisningen noen uker nå og problemet med lisenser på bilder og andre medier blir stadig mer påtrengende. Jeg prøver selvsagt å formane elevene til å være sikre på at de bruker kun materiale de har lov til å bruke. Jeg har fortalt dem litt om Creative Commons og at bilder under en CC-lisens kan brukes dersom de forteller hvem som har tatt bildet etc.

Her om dagen hadde jeg kurs for en del kollegaer og det slår meg at det er lite kunnskap om lisenser i blant oss. Man søker etter passende bilder på Google og limer dem inn der de måtte passe og tenker ikke mer på det.

Det er to ting som vi må passe på. Det ene er at vi har lov å bruke bildene vi henter fra nettet. Det andre er at vi skriver inn tittel på bildet, opphavsperson og lisenstype. Den vanlige reaksjonen på dette er at det er «stess».

En god side å ta utgangspunkt er http://www.creativecommons.no/kariaas/. Her får du se endel eksempler på hvordan du kan oppgi tittel, navn på opphavsperson, lisenstype og lenke til det originale verket. Jeg har brukt råd fra denne siden når det gjelder bildet av påskeliljene. Dersom du flytter markøren over bildet, vil du få denne informasjonen (men ikke lenke til originale verk). Alternativ kunne jeg skrive at bildet «Påskeliljer» er tatt av Jakob Bøtter og er under CC BY 2.0 Lisens.

Det slår meg at nye medier gir nye utfordringer som vi ikke behøvde å forholde oss til tidligere. Hvem har ansvar for at elevene skal få en slik kompetanse som dette fordrer? Hver lærer? Hvem har ansvar for at lærerne får denne kompetansen?

Windows Live Writer

Prøver ut Windows Live Writer. Første inntrykket er ganske bra, men var veldig skeptisk – trodde jeg måtte bruke Internett Explorere… Men heldigvis fins det et tillegg til Firefox som virker. Som du kan se av skjermbildet under, så er forhåndsvisningen veldig bra. Det er lett å legge til bilder. Disse blir lagt opp automatisk.

Som en test, legger jeg også inn Fotoalbum;

Vis fullstendig album