I dag har elever på videregående fått vite hvilke fag de er trukket ut i til skriftlig eksamen. I den forbindelse tenkte jeg at noen kunne ha glede av noen av mine løsningsforslag på eksamenssett/eksempelsett i enkelte fag.
23. april var jeg i Sogndal på Lærarstemnet. Dette er en konferanse som samler lærere fra grunnskolen og videregående skole i Sogn og Fjordane. Årets tema var vurdering. Professor Thomas Nordahl holdt et særdees godt åpningsforedrag. Han snakket om læring i fellesskapet versus individualisering. Dette er et meget interessant tema. For tiden er det alt for stort fokus på individualisering i forhold til den læring som skjer i et klassefellesskap. Nordahl har selv gjort en del forskning knyttet til dette temaet, men nevnte også andre forskningsresultater som PISA+. Nordahl anbefalte boken Visble learning av John Hatti.
Temaet tilpasset opplæring og individualisering er noe jeg også har skrevet litt om (i Tangenten 2/2008). Artikkelen kan du lese selv: Tilpasset opplæring i matematikk
På Lærerstemnet holdt jeg en parallellsesjon hvor jeg snakket om elevenes (digitale) kompetanse og hvordan denne kan vurderes. Her er presentasjonen jeg brukte:
Så var årets konferranse «Dei gode døma 2010» over for denne gang. Det har vært en flott konferranse med variert program og gode plenumsforelesninger. Tilbakemeldingene så langt er positive, noe et søk på twitter vil stadfeste. Konferansen har hashtagge #dgd10.
Jeg holdt et foredrag på første parallellsesjon på fredagen. Temaet var GeoGebra. Nedenfor har jeg postet presentasjonen jeg brukte. Her er også en lenke til streamingen av innlegget mitt.
Siden september 2009 har jeg vært en heldig eier av e Garmin Forerunner 305. Dette er en passe avabsert pulsklokke med gps. I dag har Garmin oppdatert sin nettjeneste Garmin Connect, som er en ypperlig plass å laste opp treningsøkter til. I dagens oppgradering har vi fått et mye bedre brukergrensesnitt og det er nå mulig å bygge inn dagens økt i en nettside eller blogg.
Jeg kommer nok ikke til å publisere alle turene mine, men bare for å vise hvordan en slik embedding ser ut, så får dere dagens økt. Det slår meg at vi bruker stadig mer digitale verktøy. En annen ting som slår meg er at samfunnet også krever mer av matematiske ferdigheter. Hvilke kompetanse er det vi trenger for å ha glede av en slik klokke?
8. og 9. april skal jeg på Dei gode døma. Dette er en konferanse arrangert av Hordaland fylkeskommune og arrangeres som en del av satsingen til fylkeskommunen på den digitale skolen. I år er fokuset på de praktiske fagene. Programmet er variert og du finner det her. Konferansen holdes på Flesland (Clarion Hotel Bergen Airport)
Jeg skal holde et innlegg på en av parallellsesjonene. Der skal jeg gi en innføring i GeoGebra (bombe…) og se på ulike oppgavetyper der slike programmer kan være tjenelige. Særlig interessant kan det være å se på eksempeloppgaver og tidligere eksamensoppgaver for videregående skole.
Du finner nettsiden til konferansen her. Denne har også forkortet url: tinyurl.com/dgd10. Konferansen har også fått egen hash-tag på twitter: dgd10. Se nedenfor. Konferansen har også fått egen side på Facebook.
Det har vært en interessant dag i CERN i Geneve. Jeg er på tur med 47 elever fra tredje klasse fra Stord videregående skole. Dagen startet med frokost og utsjekking på vandrerhjemmet i Geneve. Så gikk bussturen til CERN. Her fikk vi et foredrag om den nye akseleratoren. Deretter var det omvisning i testhall og i failitetene til ATLAS (som er en av i alt fire detektorer rundt akseleratoren).
Det er 20 medlemsland i CERN. Selve navnet er et akronym for Conceil European pour la Rechereche Nucleaire, som betyr organisasjonen for europesik forkning i kjernefysikk. Navnet gjennspeiler mer den historiske forkningen som skjedde på femti- og sekstitallet da det var kjernefysikken som var tingen. Nå driver de fremdeles med kjenrefysikk i CERN, men hovedforskningen i dag er å detektere ulike elementærpartikler. Særlig interessant er det å finne de såkalte Higgs bosonet som vil forklare hvorfor de ulike partiklene har ulik masse som sine supersymmetriske partnere. I følge supersymmetri skal for eksempel elektronet ha sin partner som de kaller for selektronet. Dette skal da ha en masse større en 100 GeV (som er flere hundre tusen ganger mer enn elektronet).
For å kunne klare å finne for eksempel Higgs bosonet sender de nå protoner i bane ca 100 meter under bakken i en sirkel med en 27 km omkret. Dette gjør de ved å styre dem med tusenvis av superledende magneter og akselere dem med elektriske felt. Protonene får en svinlende hastighet på 99,9999% av lysets hastighet. Det vil si at hvert proton går over en milion ganger rundt de 27 kilometrene hvert sekunt! For at dette skal kunne gå bra må de få til tilnærmet vakum i røra. Det er faktisk over 10 ganger tommere for «luft» i røra som protona går i enn på månen! Og temperaturen er –271 grader Celcisus! Det er to grader fra det absolutte nullpunkt!
Det sier seg selv at dette koster penger! CERN har et årlig budsjett på 6 miliarder kroner. Dette er fordelt på 20 medlemsland til organisasjonen og Norge er ett av disse. Vi har vært med fra starten i 1954.