Pages

søndag 31. mai 2009

Bokomtale: Kan vi dele tall slik som elpler?

image Per Ødegaard har skrevet en interessant bok om norsk skolematematikk. Da jeg tok praktisk pedagogikk høsten 1999 var det Per Ødegaard som var min veileder i praksis. Og det fikk satt spor! Han skriver like godt som han veiledet studentene. Han har mange gode historier og illustrerende eksempler som får fram poengene klart og tydelig. I boka tar Ødegaard et oppgjør med oppgaveparadigmet som råder i norsk skole.

Ødegaard har et varmt hjerte for sliterne i faget. Hvorfor skal alle elevene lære det samme? Ville det ikke være bedre om sliterne fikk slippe avanserte emner innenfor algebra og likninger og heller fokusere på mer grunnleggende emner som er mer knyttet opp mot elevens hverdag? Og hva med de flinkeste? Hvorfor må det være slik at når en flink elev har regnet ferdig oppgavene, så får hun mer oppgaver av samme sort? 

Per Ødegaard retter også et kritisk blikk mot alle læreplanene vi har hatt fra begynnelsen av 70-tallet og fram til i dag. Av alle planene som har vært i denne perioden, så er det L97 som Ødegaard liker best. Han retter også et kritisk blikk på eksamensoppgavene de siste 30 årene. Er det riktig at elever som sliter med faget skal bli utsatt for samme oppgaver som de aller flinkeste? Blir det ikke bare nok et nederlag når de ikke klarer å løse de fleste av de rundt 60 oppgavene de må igjennom?

Boka er vel verdt pengene og anbefales på det sterkeste, selv om jeg synes han lett kan misforstås i en av konklusjonene, nemlig at undervisningen for sliterne må bli mer meningsfull (praktisk).  Det er nemlig ikke sikkert at en rendyrking av den praktiske siden av faget vil være tjenelig for de aktuelle elevene. Tony Gardiner  (2004) skriver blant annet:

Mathematics teaching may be less effective than most of us would like; but we should hesitate before embracing the idea that school mathematics would automatically be more effective on a large scale if the curriculum focused first on “useful mathematics for all” (numeracy), with more formal, more abstract mathematics to follow for the few.

Poenget er at det ikke bare må bli med de praktiske eksemplene, men at matematikken må løftes opp på et mer abstrakt nivå, også for sliterne. Problemet for mange elever er jo nettopp (som Ødegaard viser eksempler på) at en elev kan være en reser i prosentregning i én situasjon, men ikke i stand til å regne i en annen. Problemet er at elevene ikke klarer å overføre kunnskapen fra en situasjon til en annen. Men dette betyr ikke at alle må lære det samme innfor de ulike emnene. Det kommer an på hvordan elevene (og læreren) jobber med faget. Det må være meningsfullt, ikke bare terping av regler. Og det poenget får Ødegaad klart fram!

Konklusjon: Kjøp den, les den og reflekter!

tirsdag 26. mai 2009

Løsningsforslag til eksamen i R1

Har laget et lite løsningsforslag til eksamen i R1 22. mai 2009. Du kan gå til slideshare og laste ned pdf-versjonen av fila....

fredag 22. mai 2009

Alternativ II på R1 eksamen

Elevene har hatt eksamen i R1 i dag. På oppgave 4 er det to alternativer. Jeg tipper at de fleste elevene har valgt alternativ I, som går ut på å finne et polynom, derivere det, finne topp- og bunpunkter, ventepunkter etc.

Alternativ II derimot, dreier seg om to fjerdegradsfunksjoner. Elevene skal finne vendepunktene S og T til grafen, finne linja som går gjennom vendepunkta og finne de to andre skjæringspunkta P og Q mellom linja og grafen. Så skal de regne ut forholdet mellom ST og TQ, der Q er skjæringspunktet lengst til høyre.

Dette skal de gjøre for to slike funksjoner og kommentere resultatet. Hva er resultatet? Svaret blir det samme i begge tilfellene, nemlig det gyldne snitt.

image

Som en artig øvelse har jeg brukt TI-Interactive! til å løse problemet generelt. Jeg staret da med å definerer en generell tredjegradsfunksjon:
image0

Dobbeltderiverer f(x):

image1
Finner vendepunktene:

image2

Finner likningen for linja gjennom vendepunktene:
image3
image4

Finner de to andre skjæringspunktene mellom linja og f(x):

image5

Dette går ikke, så jeg må finne på noe lurt. Deler vekk (x-L[1])(x-L[2)). Det vil si at jeg da får et andregradspolynom med de to andre x-koordinatoene til skjæringspunkta til h og f som nullpunkt:
image6
Finner nullpunkene:
image7

Regner så ut avstandene

image8
image9

Regner til slutt ut forholdet:
image10

Hva ser vi?! Vi har funnet det gyldne snitt! Du kan finne oppgaven løst i wxMaxima her.

Denne måten å generalisere oppgaven på er noe vi selvsagt ikke kan forvente at elevene skal klare på eksamen. Men med litt veiledning, så tror jeg noen av de flinkeste elevene kan klare det dersom de får tid og ro til å jobbe med problemet.

Hva er vi så ute etter på med denne oppgaven? Når har eleven gitt et fullgodt svar på spørsmålet om å kommentere resultatet (at vi får det samme forholdet i begge to tilfellene)?

Det første som slår meg er at elevene bør vise nysgjerrighet. Det å kunne stille spørsmål i matematikk er en del av den matematiske kompetansen. Men jeg forventer også at eleven viser en viss tilbakeholdenhet med konklusjonen. Ingen ting er bevist før det er virkelig bevist!

Siden denne oppgaven med fordel kan løses med et digitalt verktøy (som det står i oppgaveteksten) så jo eleven eksperimentert litt med flere ulike fjerdegradsfunksjoner. Dette kan gjøres i GeoGebra, som vist under. Her kan du endre på koeffisientene a, b, c, d og e og se hva som skjer med forholdet ST/TQ.














Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)


En anne kommentar: det står i oppgaven at eleven skal finne de ulike objektene (vendeunkt, tangenter, skjæringspunkt). En elev som styrer bra med GeoGebra løser denne oppgaven på noen få minutter, dersom vi godtar at alt gjøres på pc. Nedenfor ser dere hvordan jeg løste oppgave a) - d) (oppgave e er lik, bare med en ny funksjon -- lett å endre!)

torsdag 21. mai 2009

Grupper på Flickr

Det er mange interessante grupper på Flickr. En av gruppene jeg har meldt meg inn i er Photoshop Fixes. Her får vi en ukentlig utfordring med et bilde som har et stort  forbedringspotensiale. Dave Cross har startet denne gruppen og det er han som administrerer den. Dave Cross finner du også hver uke på Photoshopusertstv – et meget bra show blandet med humor og Photoshop-tekninker.

Denne ukes utfordring er et falmet bilde av et barn. Nedenfor ser du «original» og mitt bidrag. Tøft?

 bilde

wxMaxima – gratis CAS

Jeg har ved en del anledninger nevnt Maxima som et godt computeralgebra program (CAS) for videregående skole. Den norske versjonen kan lastes ned fra siden Moglesuts sider: http://www.moglestu.vgs.no/maxima/ . Der finner du også en veldig bra oppsummering av ulike læreplanmål for videregående skole og hvilke program (av GeoGebra og Maxima) som dekker kompetansemålet. Det som er så bra med denne siden, er at det er laget interaktive eksempler!

image

Selve grensesnittet til wxMaxima er intuitivt og tilpasset norsk skole. Mye avanserte funksjoner er rensket vekk (elevene trenger ikke inverse Laplace transformasjoner…) slik at det er lett å finne fram til akkurat det som våre elever trenger.

image

Dersom du er litt mer avansert bruker, så kan du også bruke programmet fra emacs om du skulle like dette. Da må du legge inn følgende kode i .emacs-fila:

;; Maxima
;;---------------------------------------
(setq load-path (cons "c:/Program Files/Maxima-5.4.0/share/maxima/5.14.0/emacs/" load-path))
(autoload 'maxima-mode "maxima" "Maxima mode" t)
(autoload 'maxima "maxima" "Maxima interaction" t)
(autoload 'emaxima-mode "emaxima" "EMaxima" t)
(setq auto-mode-alist (cons '("\\.mac" . maxima-mode) auto-mode-alist))
(add-hook 'emaxima-mode-hook 'emaxima-mark-file-as-emaxima)

;;---- Endre om nødvendig path til der du har innstallert maxima (versjon, Programfiler/Program Files.

Du kan da kjøre programmet i en buffer og skrive kommandoer i en annen. Fordelen med dette er at du da har en .mac fil som du lagrer. Det blir da lett å finne feil når du programmerer. For at dette skal fungere, må du passe på at C:\Program Files\Maxima-5.14.0\bin ligger som sti i en brukervariabel. Jeg har laget en brukervariabel som heter path. Der ligger alt jeg trenger som kjørbare kommandoer fra cmd. Du lager slike brukervariable ved å høyreklikke på Min datamaskin og velge egenskaper, avansert og Miljøvariable.

image

Her er to enkle koder jeg har laget. Den første finner alle tvillingprimtallene mellom 2 og 100 og den andre finner alle perfekte tall fra 2 til 1000:

for a:2 thru 100 do if primep(a) and primep(a+2) then display(a+2)
for a:2 thru 1000 do if divsum(a)=2*a then display(a)

Svaret på den siste koden er 6, 28 og 496. Hvor mange perfekte tall er der under 10000?

onsdag 20. mai 2009

Eksamen i matematikk…

I dag har elevene hatt eksamen i R2 og S2. Tilbakemeldingene fra elevene i R2 var at del 1 var lett og del 2 vanskelig. Dagen bydde også på en utfordring når det gjelder programvare. I S2 har vi brukt GeoGebra Pre-Release som kan regne ut regresjoner. Dette kan selvsagt også gjøres i Excel og OpenOffice.org Calc. Men disse har ikke logistisk regresjon. Så derfor må vi bruke GeoGebra Pre-Release…

Problemet med Pre-Releas-utgaven av GeoGebra er at dette programmet ikke installeres for alle brukere, men kun for den bruker som installerer. Så når vi gikk rundt og innstallerte nødvendige programmer på pc-ene som elevene skulle bruke, så fikk de altså ikke Pre-Release. Løsningen? Elevene måtte selv logge seg inn og installere. Problemet? De har ikke nettilgang under eksamen. Løsningen: Før elevene begynte på del 2, så logget de seg inn på pc-en og gav den til meg. Da var nettet enda åpent, så jeg kunne installere Pre-Release, skru av maskinene og så stenge nettet.

Litt stress, men det virket. Siden dette skjedde i forbindelse med innelvering av del 1, så ble det ikke forstyrrende for elevene. Det hele tok fem minutt, siden det i dag kun gjaldt fem elever.

Andre programmer som elevene har brukt:

  • Microsoft Excel
  • TI-interactive!
  • Maxima

Av disse kommer vi til å kutte ut TI-interactve! GeoGebra og Maxima erstatter dette helt og fullt (ja, også TI-Nspire).

mandag 18. mai 2009

WolframAlpha – en ny «søkemotor»

Har akkurat testet ut WolframAlpha, som er en spennende ny «søkemoter» eller hva vi nå skal kalle den. Her kan du skrive inn ulike søkestrenger (på engelsk) og få svar. Under har jeg vist et eksempel der tjenesten finner en grense som elevene våre fikk på årsprøven i R1. Legg merke til at vi også får med oss stegene i beregningen! Ok, elevene vet ikke så mye om L’Hospitals regel, men dette viser dem likevel nesten i mål. Er dette bra? Det kommer ann på hvordan det brukes. Det er og bli elevene selv som må finne ut av disse mellomregningene, men dette kan likevel være et alternativ når de står fast.

image

Jeg tar med et par eksempler til. Det er ikke bare matematikk som er tingen her. Søker du på Weather Stord, så får du opp følgende:

image

Skriver du inn «ethylacetate» får du følgende:

image

Ett eksempel til. Vi skal til Alanya i sommer. Da kan jeg skrive «Stord to Alanya» får jeg blant annet:

image 

Dette var kun noen få eksempler og jeg synes rett og slett dette er litt kult! Du finner flere eksempler på http://www79.wolframalpha.com/.

Fin film: The Led

Make Magazine har laget en flott film om led-lys. Dette er tema i Fysikk 1. I filmen får vi et innblikk i hva led (light emision diod) er og litt om historien bak denne teknologien.


MAKE presents: The LED from make magazine on Vimeo.

Make Magazine har laget flere gode filmer. Jeg tar også med en film om transistoren:


MAKE presents: The Resistor from make magazine on Vimeo.


søndag 17. mai 2009

17. mai-bildet

17mai

Slik kan det gå når begge to er lærere… Sjekk rettebunkene.

P.S. Ungene er i seng.

fredag 15. mai 2009

Årsprøve i matemtikk – å skrive matematikk på pc…(igjen)

Våre elever leverer inn på papir på årsprøven de hadde i R1 i dag. Jeg satt vakt hele dagen og gjorde en liten test. Jeg laget et fulstendig løsningsforslag til prøven, skrevet inn på pc. Selve løsningsforslaget finner du her.

Jeg har skrevet alt i LaTeX ved hjelp av Emacs + AucTeX, som jeg kan til fingerspissene. Jeg tror jeg tryggt kan si at jeg ville brukt dobbelt så lang tid dersom jobben skulle gjøres med Word + MathType.

Resultatet? Jeg ble så vidt ferdig i tide. Det er da jeg tenker: hva om elevene skulle gjøre denne jobben? Ville de klare å skrive inn de ulike matematiske symbolene like raskt? Jeg tror neppe det. Så dersom vi skal ha digital innlevering i matematikk må oppgavene endres!

Er det noen som har prøvd digital innlevering i matematikk, så vil jeg like å høre hvilke erfaringer dere har gjort.

tirsdag 12. mai 2009

NDLA matematikk

Nå begynner ting å komme på plass på NDLA matematikk og jeg har sett litt på hvordan Matematikk 1T er lagt opp.

Når du åpner NDLA kan du velge hvilket fag du vil inn på. Velger du Matematikk 1T kommer du inn til denne siden:

image

Herfra kan du velge Meny, Tema eller Læreplan. Under Meny får du oversikt over det meste som ligger på sidene. Forløpig er det kun Tall og Algebra som ser ut til å være mest utviklet. Du kan også klikke på Tema for å kunne velge de ulike hovedområdeneog klikke videre derfra:

image

Layouten er bra og jeg synes det er raskt å manuvrere meg gjennom sidene. Selve temaene er ordnet i del-tema som Tallregning, potenser, algebraiske uttrykk, etc.  Teori  kan du finne på nettsidene og du behøver ikke å åpne noe annet program. Men dersom du vil skrive ut noe som står på sidene, kan du laste ned dokumenter. Her kan du velge mellom doc, docx, pdf og odt. Dette kan være ok om du vil at elevene skal «lukke lokket». Disse funker dessverre best i doc- og docx-format.

Ved første øyenkast ser det meste bra ut, men jeg har noen ankepunkt. jeg liker ikke den didaktiske tenkningen som ser ut til å ligge bak dette verket. Selve strukturen på sidene forteller litt om dette. Som du kan se av bildet under, blir det først lagt opp til fagstoff. Her blir fagstoffet presentert. Det er forklaringer og teori, men det er lite som legger opp til undring og utforsking. Dette er deduktiv undervisning!

image

Det er etter min mening en del mangler ved teoridelen. For eksempel kan vi lese at dersom vi skal legge sammen to brøker med ulik nevner, så må vi utvide brøkene slik at de får felles nevner og så addere tellerne. Vi får ingen god forklaring på hva som skjer når vi utvider brøkene og hvorfor vi da kan legge sammen tellerne.

Jeg har også et lite ankepunkt når det gjelder den formelle siden ved faget. Når vi ser på potenser, så står det at a-p = 1/ap. Dette er ikke en regel, men en definisjon av negative eksponenter. Dette synes jeg at det er viktig at elevene får jobbe med. Samme kan vi si om a0=1.

Det er lite problemsløsningsoppgaver. I de fleste oppgavene skal elevene bruke de de har lært i teorikapittelet. Oppgavene er også delt inn i lett, middels og vanskelig. imageDette liker jeg ikke. Hva er poenget med dette? Dette er etter min mening en uheldig måte å differensiere på. Elever kan lett sette seg selv i boks («jeg er bare 'middels’»). 

Fordelen med NDLA er at det er lett å endre på ting og her kommer mine ønsker:

  1. Oppstartsoppgaver (som vil pirre elevene og oppmuntre til utforsking)
  2. Mer fokus på den formelle siden ved faget. Elevene har ikke vondt av dette i 1T.
  3. Flere oppgaver som ikke er rutineoppgaver.
  4. Nivådifferiensieringen skjult for elevene.

Konklusjon: Det er fremdeles mye arbeid igjen før jeg vil bytte ut læreboka.

mandag 11. mai 2009

Løsning av R1 våren 2008

Når du ikke får startet GeoGebra…

Har du fått denne meldingen?

image

Dette hender rett som det skjer, og problemet ligger i Java-cachen. Løsningen er enkel. Gå til kontrollpanelet og dobbelklikk på Java-ikonet

image

I «General»-fliken velger du Settings under «Temporary Internet Files».

image

Pass på at «Applications and Applets» er haket av. Men vær obs på at du da kanskje må laste ned på nytt noen Java-programmer som du bruker. Dette gjelder for eksempel GeoGebra.

image

Når du så trykker ok, så blir problemet fjernet. Dette kan ta litt tid. Gå så til www.geogebra.org og kjør webstarten.


Klikker du på knappen under, vil du få startet opp pre-release versjonen.


søndag 10. mai 2009

Vurderingskriterier R1 - Google Dokumenter

Har nå laget vurderingskriterier i R1 og S2. Nedenfor finner du en lenke til kriteriene for R1. Jeg vil senere legge inn kriteriene for S2, men disse ligger nå på ulike arbeidsplaner.

Det har vært en del disusjon om hvor konkrete slike kriterier skal være. Blir de for vage, så er de ubrukelige. Samtidig vil for komkrete mål stå i fare for å bli for fokusert på teknikaliteter (kan bergne ditt og kan beregne datt). Jeg er ikke særlig fornøyd med kriteriene. Dette er ikke noe som er lett. Kanskje dette kommer av at en elev kan være veldig flink på noe, men ha stor mangler på andre områder? Det er derfor vanskelig å skille i lav, middels og høy måloppnåelse i et dokument som dette.

Jeg synes også at det er viktig å tenke elevens helhetlige kompetanse. Derfor har jeg forsøket å innbake komunikasjonskompetanse, resonnering, bruk av hjelpemiddler, og problemløsning i tillegg til symbol- og formalismekompetanse. 

http://docs.google.com/Doc?id=dcwqcsw6_38dtfn9cgv

Vurderingskriterier R1 - Google Dokumenter

fredag 8. mai 2009

Livet lettere med pc – eller?

«PC-en er kommet for å bli – også i skolen.» Sitatet er tatt fra overskriften til en over fem å gammel artikkelwww.utdanning.no. Det er ikke mange som tør utfordre denne påstanden, selv om vi kan være uenig i hvor mye ikt skal prioriteres i norsk skole. Dette er selvsagt diskutabelt, men uansett standpunkt: læreplanen og de andre forskriftene pålegger oss som lærere å vektlegge digitale ferdigheter i undervisningen.

Blir det så mer effektivt med dette verktøyet? Dette spørsmålet har flere tolkninger. Blir jeg (som lærer) mer effektiv med digigtale verktøy? Eller blir læringen (til elevene og meg) mer effektiv? Jeg vil i dette innlegget prøve å vise hvordan digitale verktøy gjør meg mer effektiv. Om elevenes læring blir mer effektiv er et mye vanskeligere spørsmål å svare på siden det forutsetter læring- og kunnskapssyn og fagsyn.

Jeg vil ta for meg en del verkøy og tjenester jeg bruker og som jeg ikke ville vært foruten. Listen er ikke i prioritert rekkefølge.

Nettleser: Firefox

Jeg har igrunnen aldri brukt internett explorer noe særlig. Unntaket er en periode før Firefox ble lansert. Før det var det Netscape, og før det igjen Mosaic. Det beste argumentet for Firefox er alle tilleggene som kan installeres. Her er mine favoritter:

  • adblock Plus – for å få vekk all den iriterende reklamen
  • Delicious Bookmarks – så jeg lett kan lage bokmerker på Delicious. Mer om dette nedenfor.
  • TwitterFox – så jeg kan poste og lese meldinger på twitter
  • DownloadHelper – dersom det er en film jeg vil laste ned. Pass på å installere tilleggsprogram som filtrerer vekk uønsket innhold (les: porno).

Bokmerker: Delicous

Jeg pleide tidligere sende gode lenker på epost til meg selv, slik at jeg hadde dem både hjemme og på jobb. Med Delicious er dette unødvendig. Det hele fungerer slik: Når jeg kommer over en god side, så setter jeg en merkelapp på siden (det er her tillegget til Firefox kommer inn i bildet). Da vil siden bli lagt til mine favoritter på alle pc-er som jeg bruker. En annen ting som er fint med Delicious er at jeg kan se hvilke bokmerker andre har. Min finner du på http://delicious.com/tork73. Jeg kan også se hvem andre som har laget et bokmerke på akkurat den siden som jeg synes var interessant. På bildet under kan du se at det er 3 andre som har en side om Fraunhoefer diffraksjon som bokmerke. Jeg kan da gå og se hvilke andre bokmerker disse har om for eksempel bølger eller lys.

image

Matematikk: GeoGebra og Maxima

GeoGebra er et kjempebra program! Med dette programmet kan du plotte grafer, finne nullpunkt, derivere funksjoner, utforske og konstruere geometriske figurer og mye mer. Jeg har laget en del filmer som viser GeoGebra i bruk på vimeo.

Maxima er et enkelt og brukbart CAS verktøy. Det vil si at det symbolmanipulerer. Bjørn Ove Seland Thue har laget en norsk versjon tilpasset norsk videregående skole. Denne finner du på nettsiden http://www.moglestu.vgs.no/maxima/

image

Nettlagring: dropbox

Dropbox er genialt! Dette er en tjeneste som gir deg 2Gb fri lagringsplass på serveren til getdropbox. Når du installerer dropbox, så blir det laget en mappe under Mine Dokumenter (ev. Documents). Alt du putter i denne og alle endringer du gjør i denne vil bli synkronisert opp mot dropbox sin server. Når du så slår på pc-en hjemme, så vil My Dropbox-mappen også der bli synkronisert. En anne kul ting er at du får en public-mappe som du kan legge ting som du vil at andre skal kunne lese. Her er en fil jeg vil at du skal kunne lese!

Google

Google er så mye mer enn en søkemotor. Jeg kan nevne:

  • En rss-leser (Google reader). Her samler jeg alle rss-strømmene
  • Dokumenter. Jeg har en del dokumenter som jeg deler med andre. Da er dette et must!
  • Epost. Jeg bruker Gmail. Denne har jeg aktivert IMAP på, så jeg kan bruke Thunderbird. Jeg har også satt opp Gmail til å hente epost fra andre kontoer som jeg har brukt.
  • Google kalender. Jeg har aldri brukt Filofax, men dette er ikke langt i fra. Denne kalenderen synkroniserer jeg med min mobiltelefon ved hjelp av GooSync.
  • Google maps. Her finner jeg kart, veibeskrivelser og mye mer.

Twitter

Joda, jeg bruker twitter jeg også. På twitter er jeg tork73. Hva er twitter? På twitter finner du andre som er interessert i det samme som deg. Du kan så poste meldinger til disse med maks 140 tegn (som i sms). Du legger ikke til venner i twitter, slik som i Facebook, men du følger de du mener er interessante å følge, uavhengig av sosiale relasjoner ellers. Dersom det er noe jeg lurer på, så sender jeg en melding på twitter. Da tar det ikke lange stunden før det dette inn noen svar. At det er maks 140 tegn gjør at twitter blir overkommelig. Som du kanskje har oppdaget, så kan blogger bli fryktelig lange. Men slik er det altså ikke på twitter!

Screencasts: Vimeo

Jeg prøver å lære elevene mine ulike programmer som kan være nødvendige. Men jeg vet at de fort glemmer hvordan ting gjøres, så derfor lager jeg en del screenkasts (finner ikke et godt norsk ord) som jeg laster opp på viemo.com. Har tidligere brukt youtube, men alt blir så flatt og dødt der – vimeo har mye bedre kvalitet!

LMS: It’s Learning

Vi bruker It’s Learning (ITSL) i Hordaland Fylkeskommune. Det beste med et LMS (Learning management system) er for meg oppgaveinnleveringer. Tidligere levert elevene inn elevøvinger på papir, og jeg fryktet alltid at jeg ville rote noen vekk. Nå har jeg hele oversikten på ITSL!

LaTeX

Her kommer min litt sære side fram. Jeg kan ikke fordra Word. Det blir ikke pent og det er tungvindt å skrive matematikk. Riktig nok kan program som MathType forenkle en god del, men LaTeX forlater jeg aldri! Med LaTeX blir all tekst, formler, tabeller etc skrevet inn som koder. Men programmet emacs blir dette rasende enkelt når du først har lært deg programmet. Men det er en meget bratt læringskurve.

image

Koden over blir til følgende i en pdf-fil:

image

Dette var noen av de programmene/tjenestene jeg bruker. Jeg kunne selvsagt lagt til flere. Fint om du vil skrive litt om andre tjenester/programmer som jeg burde kjenne til/bruke.

tirsdag 5. mai 2009

Å skrive matematiske symboler på pc

Med digitalisering av eksamen vil muligens elevene før eller siden bli nødt til å levere besvarelsene sine digitalt. Dette blir på vår skole gjort i norsk og en del andre fag. Men i matematikk tviholder vi på papirutgaven. Er dette ok, eller bør vi vurdere å la elevene levere inn digitalt?

Dette byr på noen utfordringer og noen gevinster. I dette inlegget vil jeg reflektere litt på dette med å skrive matematiske uttrykk på pc. Skal elevene løse en likning ved regning, så må de skrive inn alle symbolene. Hvordan får de dette til?

Det ser ut til at MathType er det mest utbredte og ledende programmet. Dette er en utvidelse av formeleditoren som allerede ligger i MS Office. Elevene kan her bruke en del tastatursnarveier for å skrive inn ulike symboler. Selve programmet er intuitivt og relativt lett å bruke og fungerer knirkefritt sammen med MS Word. Ulemper: det er et relativt dyrt program (men HFK har lisens til alle skolene) og det fungerer best sammen med MS Word.

image

Skulle du bruke OpenOffice.org Writer, så kan du fremdeles benytte MathType, men det er litt med krunglete. For å sette inn en formel må du først trykke Sett inn>Objekt>Ole objekt… Velg så «Flere objekter» og til slutt MathType. Dette er litt tungvindt. Et alternativ er å laste inn et tillegg som du finner her. Last dette ned og gjør følgende:

  1. Lagre filen MathType.uno.pkg på din maskin.
  2. Åpne Writer.
  3. Velg Verktøy > Utvidelser… > Legg til og velg MathType.uno.pkg filen.
  4. Lukk Writer. image
  5. Åpne Writer på nytt.

Du vil da få en ny verktøylinje som gir deg MathType. 

Dersom du ikke har MathType, kan du selvsagt også bruke OpenOffice.org Writer sitt eget formelverktøy. Dette kan virke litt tungvindt til å begynne med siden du her må skrive inn formlene med kode som vist under.

image

Dette minner litt om  måte å skrive i LaTeX, for de som kjenner til dette. LaTeX er etter min mening den beste måten å skrive formler på, men det er en bratt læringskurve og er for de mer interesserte. I år har jeg tre elever som skriver i LaTeX til innleveringer og liknende. En fordel med å lære seg LaTeX er at du da lett kan skrive formler i Wiki-er (som for eksempel Wikispaces, men også i Wikipedia. Her ser du bruksanvisning som en av mine elevar har laget.

Det fins selvsagt mange flere verktøy for å skrive matematikk. Dette er kun noen av de viktiste eksemplene. Av disse vil jeg nok holde en knapp på MathType for den vanlige elev. Alle snarveiene du kan lage -- eller som allerede er laget -- gjør at du kan bli gangske effektiv. Men det tar litt tid før du blir vant med de ulike programmen og kan jobbe effektivt. Skal elevene levere digitalt besvarelsene sine, så må dette jobbes med. Har vi tid til dette?

Hva er fordelene? Et vanlig agumente som jeg ofte hører er at det blir penere. Det er jeg enig i. Men er det så viktig da? Etter min mening er det ikke selve skrivingen av matematiske symboler som er poenget, men heller at de ved en digital innlevering lettere kan vise hva de har gjort i f.eks. GeoGebra. De kan da lime inn grafer, tabeller, figurer etc som er laget med digitale hjelpemidler.

Likevel: jeg er litt usikker på om dette er den rette veien å gå. Det tar nok mer tid for de fleste elevene å skrive på pc og det tar også tid av vanlig undervisning å lære seg å jobbe effektivt med f.eks. MathType. 

søndag 3. mai 2009

Fine skyer i Stavanger…

I helgen var vi i Stavanger og jeg hadde selvsagt med meg kameraet. Her er ett av bildene jeg fikk tatt:

Sol og skyer i Stavanger

 

Flickr Photo Download: Sol og skyer