Pages

torsdag 30. april 2009

Å være ekoordinator

Jeg har nå vært ekoordinator snart ett år på Stord videregående skole og vil her komme med noen refleksjoner over denne funksjonen. Selve funksjonen er opprettet etter et administrativt vedtak av opplæringsdirektøren etter fullmakt. I et brev fra fra Svein Erik Fjeld og June Breivik argumenteres det for at det er behov for å øke den digitale kompetansen i lærergruppa (sic). Det er store forventninger fra elevene (jf de bærbare pc-ene) og den beste måten å få økte kompetansen i kollegiet er intern kunnskapsdeling. Derfor er det opprettet et Pedagogisk Digitalt Støttesystem (PDS). June Breivik skriver mer om dette på sin blogg.  Oppgaver som kan være aktuelle for eKoordinatoren er å kurse/koordinere arbeidet med

  • it`s learning
  • skolearena
  • SmartBOARD
  • kildebruk
  • nettetikk
  • fagresurser på nettet
  • resurser fra forlagene (Lokus etc.)
  • lyd/bilde programmer
  • NDLA (National digital læringsarena)
  • Web 2.0 (wiki, blogg, google, del.icio.us, RSS)

Nå nærmer slutten av skoleåret seg, og vil her oppsummere hva som er blitt gjort på vår skole. Jeg vil også diskutere noen av de utfordringene jeg har møtt som ekoordinator.

Kurs

Jeg har holdt kurs i følgende emner/program:  PASCO datalogger, GeoGebra, Excel, Word, PowerPoint, Bilderbehandling, Photostory og Web 2.0,

Dette høres muligens fint ut, men jeg er absolutt ikke fornøyd. Vi er mange lærere på vår skole (tipper 80 stk), så det er langt fra alle som har blitt kurset. Det har vært et stort problem å få tid til å avholde kurs. Vi har felles møtetid på tirsdager og torsdager  fra klokken 15:00 til 16:00. De fleste av disse er reservert til avdelingsmøter, personalmøter, kontaktlærermøter og klubbmøter. Så det sier seg selv at det er et problem å få satt av nok til til kursing. Noen kurs har vi holdt på kveldstid, men jeg er ikke interessert i for mange slike dersom det er jeg som skal holde kursa. Disse kursa er heller ikke særlig populære for å si det midlt. Helst ville jeg hatt en fast tid der kurs og liknende kan avholdes. For eksempel annen hver tisdag.

Et annet problem er at mye av min ressurs går med til å hjelpe kollegaer med ulike pc-problemer. Dette er i og for seg greit. Men jeg har 20 prosent ressurs, og denne blir skemmende fort spist opp av slike jobber

I brevet fra Fjeld står det at ekoordinator ikke skal være en support-funksjon. Dette er vanskelig å forhindre, særlig når en viss del av de 20 prosentene skal være superbruker.

Selve ekoordinatorfunksjonen skal være en pedagogisk-didaktisk funksjon. Det vil si at det ikke er hardware og installering av ulike programmer som er i fokus, men hvordan disse kan brukes på en god måte i undervisningen. Dette er ikke lett. I matematikk kan jeg kanskje bidre litt, men jeg synes det er vanskelig å gjøre en god jobb i tilknyttning til andre fag, som for eksempel språlfaga. Heldigvis har jeg fått reise på et par samlinger der jeg har fått innspill fra andre fagområder, men likevel: jeg er på tynn is!

Det hører med til dette innlegget at vi også har to andre superbrukere på vår skole. Disse har henholdsvis 15 og 10 prosent ressurs og gjøre en fantastisk jobb. Det blir krise dersom disse ikke får fortsette neste år.

Nye kurs

Arbeidet med kursing og kompetanseheving er ikke ferdig. Det er fremdeles mye å ta tak i. Jeg vil her løfte fram følgende tema:

  • Bilder og lisenser (CC)
  • Jobbing med Wiki
  • Bildemanipulering
  • Mer Web 2.0 (RSS, Delicious, Scapbook, Google, blogg)
  • Mer om tekstbehandling
  • Mer om regneark
  • Mer om GeoGebra.
  • Maxima
  • NDLA

Kanskje vi skal begynne å jobbe på lørdager?

mandag 27. april 2009

Tangerende sirkler

Her er en artig oppgave som passer perfekt til GeoGebra.
Gitt tre punkt A, B og C. Konstruer tre sirkler med sentum i A, B og C og som tangerer hverandre som vist under.

Gi et matematisk resonnement for hvorfor konstruksjonen virker.











Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

GeoGebra Pre-Release versjon 3.1.260.0

Jeg vet ikke om du gleder deg til GeoGebra kommer i versjon 3.2, men det gjør i hvert fall jeg. Elevene mine i S2 (og R1?) har brukt pre-release utgaven en stund. En irriterende bug som endelig er blitt fikset er simulering av tilfeldige tall. Du kan lage en liste av slike ved å gi kommandoen

Følge[TilfeldigMellom[1, 6], i, 1, 20]

Dette vil generere en liste med 20 tilfeldige tall mellom 1 og 6. Det vil si at du får simulert 20 terningkast. Det som er så fint med dette, er at du kan lage deg en glider med verdi n. Du kan da simulere n kast. Så er det bare til å endre på n, og du får se hva som skjer når du øker/minker n. Nedenfor ser du en simulering av n kast. Høyden på søylene er den relative frekvensen. Trykk på F9 for å kaste på nytt eller skyv på glideren for å øke eller minke n. Dersom du synes dette var interessant, så kan du se om du klarer å simuleresummen av øynene på to terninger som kastes n ganger. Det er kult det!















Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

torsdag 23. april 2009

Dei Gode DømaMatematikk | Nasjonal digital læringsarena

På konferansen Dei gode døma var jeg på parallellseksjon om NDLA matematikk. Vi fikk presentert litt om strukturen på sidene. Elisabeth Romedal som holdt et bra foredragt – det eneste jeg savnet var en å få se litt mer konkret hvordan teori og oppgaver vil se ut.

Sidene blir strukturert etter hovedmål i læreplanen. Det vil si Tall og algebra, geometri, Funksjoner og sannsynlighetsregning. Hvert område blir igjen delt opp i flere deler (delkapittel) bestående av teori, oppgaver, løsningsforlsag og tester. For de som var på Dei gode døma i fjor, så virker dette kjent fra opplegget ved Mandal videregående skole. Og det er ikke tilfeldig, siden det er de samme lærerne som står bak NDLA matematikk.

Vi kan forvente å se første del ferdig i midten av mai. Da er det Tall og algebra som blir ferdigstillt. De andre hovedområdene vil komme i tur og orden etter hvert som de blir ferdigstillt. De skal da innom et knippe med personer for kvalitetssirkring, språkvask og oversetting til nynorsk. De samarbeider blant annet med Barbro Grevholm, som er en dyktig professor i matematikkdidaktikk  ved Univeritetet i Agder.

image Elisabeth Romedal delte også med oss en del erfaringer fra Mandal vgs. Der bruker de MathType (slik som i redaksjonen til NDLA) når de løser oppgaver. Elevene er blitt resere i hurtigtaster på MathType, slik at det går rimelig raskt å løse for eksempel en likning. 

For disse elevene vil det da ikke være noen problemer med å levere del 2 på eksamen digitalt. Romedal mente det var synd at del 1 skulle leveres på papir.

Jeg må innrømme at det er noe som i meg som stritter i mot når det legges så ensidig opp til bruk av ett komersielt produkt. Særlig i forbindelse med NDLA. Men kanskje det ikke er så mange alternativer nå… Uansett, så signaliserte Bård Vegar Solhjell i sitt åpningsforedrag (som var veldig bra) at det vil komme større trøkk også på kommunene (slik som i staten) på bruk av åpne løsninger.

image

(Bildet er tatt fra teori om brøker i 1P. image

Matematikk | Nasjonal digital læringsarena

All matematikk på én platform i Vestfold

image På den ene parallellseksjonen på Dei Gode Døma var det en representant fra Texas Instruments (har glemt navnet) som fortalte om arbeidet med digitale ressurser i Vestfolk fylkeskommune. De har 10 videregående skoler fordelt på 13 kommuner. Der har de gjort et strategisk valg og bestemt at alle skolene skal bruke TI-Nspire i matematikkundervisningen. På den måten vil de få ett program å forholde seg til, som dekker alt.

I foredraget fikk vi høre litt om ulike erfaringer, dvs bare positive erfaringer, og jeg sitter med en følelse at jeg er på en salgsmesse. Er det ikke noen svakheter med dette programmet?

OK. Jeg må innrømme at TI-Nspire ser ut til å være et bra program, selv om det ikke dekker alt så vidt jeg kan se. (Har det 3d-geometri?) Men det er et problem at dette programmet koster en god del. For vår skole gir et overslag at det vil koste oss ca 30000 kroner hvert år!

Foreløpig holder vi oss til GeoGebra og Excel for 1T/1P og 2P, og etter hvert i tillegg  Maxima for R1, R2, S1 og S2. 

Digital lesekompetanse

Eirik Newth holdt innlegg etter lunsj/parallellseksjoner. Tema var lesing. Hvordan påvirkes det som skjer i klasserommet av det som skjer utenfor skolen? Et veldig bra og underholdende foredrag! Newth er en ypperlig foredragsholder!

2010 skal være leseår. Newth poengterte at i alle arangement i forbindelse med lesedagen (23. april) kun dreier seg om lesing av tekst mellom to permer. Dersom boka ville vært oppfunnet i dag, så ville nok mange advart mot den, siden den er så asosial.

Kun 3% av den daglige mediebruken er lesing av bøker i følge Norsk mediebarometer 2007. Poeng: mange leser på skjerm og vil lese på skjerm! Newth tok fram Store Norske leksikon som et eksempel på at det ar skjedd noe med mediehverdagen. Et annet eksempel er NBdigital, som er et prosjekt fra NasjonalBiblioteket som har til hensikt å skanne bøker og gjøre dem tilgjengelige (i hvert fall de hvis forfatter har vært død i mer enn 70 år). 

Påstand: (Nasjonale) leskampanjer treffer ikke. Poeng: vi har brukt miloner av kroner på å prøve å få folk til å lese gårsdagens medier. En annen påstand: Papirerstatninger når kun de frelste. Det vil si de som allerede leser bøker. Nye maskiner løser ikke problemet alene.

Det handler ikke bare om vaner, men om verdier. Det er vanskelig å endre ungdommens medievaner. Vi har ikke noe langsiktig Harry Potter-effekt.

Poeng: medieagnostikeren er ikke opptatt av formen, men av innholdet. Han trakk fram eksempel med Ringenes Herre, hvor ungdommen/fansen digger ulike versjoner av Ringenes Herre. Søk på Lords of The Rings og Lego på youtube!

Mediene er mer komplekse nå og det er slik vi vil ha det! Et eksempel er Facebook. Et annet er Google News. Her er det mye informasjon og det er uoversiktlig. Dette vil vi ha! Enda et eksempel: Nettavisen har nå tre tekstsjangre: artikkel, twingley og kommentarer.

I den nye mediehverdagen er vi ikke bare konsumenter, men også bidragsytere. Eksempel Wikipedia-artikkel om portugisisk. Denne er skrevet av en ungdom på 16 år (?).

Newth argumeterte for at vi trenger mer kunnskap om den ukontrollerte lesingen.

Tips: goodreads.com. Dette er et eksempel på en bro mellom analog lesing og digital lesing.

Til slutt: Vi må ha et åpent sinn. Vi er i en ny Gutenberg-revolusjon (i følge Newth)

Til slutt noen tanker fra meg: Ok, vi vet at mange leser mye tekst som ikke er mellom to permer. Men er det avkodingen som er utfordringen? Er målet vårt at elevene skal lære å avkode tekst, eller er det analysering, undring og refleksjon? Som en analogi kan vi si at det foregår mye ukontrollert prating, men ikke all prat er reflektert. Vi trenger mer forkning på dette! Det er jeg enig i! 

onsdag 22. april 2009

Geometri i R1

Skoleåret nærmer seg slutten, i hvert fall i antall økter, og jeg irriterer meg over at jeg ikke organiserte undervisningen i R1 på en annen måte. Det siste kapittelet i lærboka vi bruker omhandler euklidsk geometri. Dette er noe av det morsomste stoffet vi har i pensum og vi skulle ha jobbet med dette mye tidligere.

I læreplanen står har vi følgende kompetansemål som er knyttet til dette temaet:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke linjer og sirkler som geometriske steder sammen med formlikhet og setningen om periferivinkler i geometriske resonnementer og beregninger
  • utføre og analysere konstruksjoner definert av rette linjer, trekanter og sirkler i planet, med og uten bruk av dynamisk programvare
  • utlede og bruke skjæringssetningene for høydene, halveringslinjene, midtnormalene og medianene i en trekant
  • gjøre rede for forskjellige bevis for Pytagoras’ setning, både matematisk og kulturhistorisk

Vi ser at det er brukt verb som analysere, utlede, bruke, utføre og gjøre rede for (beviser). Dette stoffet har et visst formelt preg over seg. Jeg føler vi her er i kjernen av matematikkfagets egenart. Det handler ikke om ulike regler, men møstre, strukturer og resonnering. Tenk på dette: hvorfor jobber vi egentlig så mye med passer og linjal i norsk skole? Jeg har ofte hørt begrunnelser som går på at elevene skal lære å være nøyaktig. Dette er absolutt ikke riktig. Jeg kan tegne vinkler mye mer nøyaktig med linjal og en gradskive! Problemet har fått ny aktualitet i senere tid ved innføring av dynamisk geometriprogram (f.eks. GeoGebra). Nå er det ikke engang elevene som tegner/utfører konstruksjonene, men et dataprogram. Hva er vitsen?

I geometrien vil elevene lære å resonnere og tenke formelt. Det er poenget. Hvorfor vil alltid den korteste siden i en trekant med vinkler lik 30, 60 og 90 grader alltid være halvparten av lengden av den lengste siden (hypotenusen)? Det er resonnementet som er interessant! Eller: hvorfor er summen av alle vinklene i en trekant lik 180 grader?

Det er slike ting læreplanen legger opp til. I beskrivelsene av de grunnleggende ferdighetene står det blant annet:

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i matematikk for realfag innebærer å formulere logiske resonnementer, forklare en tankegang og sette ord på oppdagelser, ideer og hypoteser. Det vil si å stille spørsmål, delta i samtaler og drøftinger av matematiske situasjoner og problemer og argumentere for egne løsningsforslag. Å formulere et matematisk bevis skriftlig med bruk av korrekt matematisk notasjon og logisk gyldige slutninger inngår. I tillegg betyr det å skrive matematiske symboluttrykk og sette opp eller tegne tabeller, diagrammer, grafer og geometriske figurer.

Neste gang jeg får dette faget, tror jeg at jeg vil jobbe med geometrien mye tidligere og bruker mer tid på dette.

Under ser du et eksempel på et ferdig oppsett til beviset for at summen av vinklene i en trekant er 180 grader. jeg har startet med en generell trekant. Gjennom det ene hjørnet har jeg tegnet en linje som er parallell med motstående side i trekanten. Noen vinkler er like. Hvilke? Hvofor er de like? Hvilke av Euklids postulater bruker du i resonnementene?













Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

Dersom du ikke kjenner til Euklids postulater, så finner du dem i følgende presentasjon (som jeg har brukt i R1):

tirsdag 14. april 2009

I teach, therefore you learn... or do you?

Ta en titt på youtubefilmen nedenfor. Jeg synes selvsagt at den har mange gode poeng, men det er noe i meg som stritter imot slike framstillinger av undervisning. Bir det for sort-hvitt og naivt? Eller er jeg blitt for konservativ? Jeg vil selvsagt at mine elever skal lære ny teknologi, men er ikke sikker på om jeg kjøper retorikken i snutten. Hva mener du?

mandag 13. april 2009

Vårbilder

Det er vår i lufta på Stord. Siste dag av ferien og jeg er klar for å gjøre de siste sprell før sommeren. Det er jammen ikke mye undervisning igjen før eksamen… Jeg har tatt noen bilder i påsken og under er fem av disse.

egg

vår 009

vår 008b

 011

vår 011b

fredag 3. april 2009

Lisenser og sånt

Vi har jobbet med wiki i undervisningen noen uker nå og problemet med lisenser på bilder og andre medier blir stadig mer påtrengende. Jeg prøver selvsagt å formane elevene til å være sikre på at de bruker kun materiale de har lov til å bruke. Jeg har fortalt dem litt om Creative Commons og at bilder under en CC-lisens kan brukes dersom de forteller hvem som har tatt bildet etc.

Her om dagen hadde jeg kurs for en del kollegaer og det slår meg at det er lite kunnskap om lisenser i blant oss. Man søker etter passende bilder på Google og limer dem inn der de måtte passe og tenker ikke mer på det.

Tittel:Påskeliljer,  Fotograf: Jacob Bøtter. Lisens: CC-by 2.0Det er to ting som vi må passe på. Det ene er at vi har lov å bruke bildene vi henter fra nettet. Det andre er at vi skriver inn tittel på bildet, opphavsperson og lisenstype. Den vanlige reaksjonen på dette er at det er «stess».

En god side å ta utgangspunkt er http://www.creativecommons.no/kariaas/. Her får du se endel eksempler på hvordan du kan oppgi tittel, navn på opphavsperson, lisenstype og lenke til det originale verket. Jeg har brukt råd fra denne siden når det gjelder bildet av påskeliljene. Dersom du flytter markøren over bildet, vil du få denne informasjonen (men ikke lenke til originale verk). Alternativ kunne jeg skrive at bildet «Påskeliljer» er tatt av Jakob Bøtter og er under CC BY 2.0 Lisens.

Det slår meg at nye medier gir nye utfordringer som vi ikke behøvde å forholde oss til tidligere. Hvem har ansvar for at elevene skal få en slik kompetanse som dette fordrer? Hver lærer? Hvem har ansvar for at lærerne får denne kompetansen?

torsdag 2. april 2009

Windows Live Writer

Prøver ut Windows Live Writer. Første inntrykket er ganske bra, men var veldig skeptisk – trodde jeg måtte bruke Internett Explorere… Men heldigvis fins det et tillegg til Firefox som virker. Som du kan se av skjermbildet under, så er forhåndsvisningen veldig bra. Det er lett å legge til bilder. Disse blir lagt opp automatisk.

Live writer

Som en test, legger jeg også inn Fotoalbum;