I dag publiserte udir på deres nettsider at vi ikke har tilgang til å bruke karakterer av typen 4+ 5/4 etc. Det skal kun brukes hele karakterer. I notatet står det:
Bare hele tallkarakterer skal brukes når det gis vurdering med karakter i fag. Karakterer som 4+, 3/4, 3- eller liknende skal ikke brukes. En tallkarakter må eventuelt tydeliggjøres gjennom beskrivelser av elevens kompetanse, altså ved vurdering uten karakter. Dette gjelder også på enkeltprøver.
Mine vurderinger med karakter vil med andre ord ikke kunne se slik ut:
Hva betyr dette i praksis? Intensjonen er at i stede for en + eller –, så skal jeg for skrive med tekst for eksempel hva som må til for å få en mer klar treer (i stede for 3-). Eller jeg må skrive hva som gjorde at fireren var en sterk firer.
Men dette er vel egentlig ikke helt nytt. De fleste lærere jeg kjenner skriver kommentarer på prøvene til elevene. Dette i lag med en grunndig gjennomgang av en prøve tror jeg har god effekt for elevene.
For en del år siden jobbet jeg i grunnskolen. Når vi skulle gi årskarakterer til elevene, så fikk ikke lov å gi annet enn hele karakterer. På den skolen (og sikker mange andre) var det kultur for at karalterboka så slik ut:
| Norsk | 5 | på grensa til fire |
| Matematikk | 4 | (svak) |
| Naturfag | 4 | sterk |
| KRL | 5 |
Etter mitt syn er dette nøyaktig det samme som å skrive 5/4, 4-, 4 og 5. Jeg tipper at det er nettopp dette som kommer til å skje nå. I SkoleArena vil en vurdering nå se slik ut:
Dette innebærer litt mer skriving fra lærerens side, men innebærer ikke en endring fra tidligere praksis. Men det betyr selvsagt ikke at dette er en tilstrekkelig vurdering av eleven. Og det har det heller aldri vært! Spørsmålet blir nå: må vi skrive tekstkommentarene til elevene (der vi forteller dem hva de må gjøre for å bli bedre) i systemer som SkoleArena? Jeg liker best å gjøre dette enten på selve prøven eller muntlig til eleven. På den måten vil vurderingen bli gitt i den rette konteksten. Det kan enten være kommentarer til enkelte oppgaver eller en helhetsvurdering til slutt. Eksempel på den siste typen kan være:
Nå ser jeg at du får til å regne med bokstavuttrykk greit. Du må jobbe litt mer med ulikheter. Hvorfor må vi snu ulikhetstegnet når vi deler med et negativt tall?
Et eksempel på kommentar til elev i forbindelse med en oppgave: La oss si at eleven har regnet slik: $(a+b)^2=a^2+b^2$. Da kan jeg spørre eleven hva $(1+1)^2$ er. Eleven vil da se at her er det noe som ikke stemmer. Dette vil jeg så ta opp i plenum med klassen.
Geir Botten har skevet en meget interessant bok med tittelen Meningsfylt matematikk. I denne tar han opp vurdering av elevene i matematikkfaget. Han slår her et slag for det å rette med grønt. Her er et eksempel på retting med rødt:
Poenget her er å få eleven engasjert i matemtaikken. Vi vil få dem til å tenke! Vi vil at de fremdeles skal lære noe.
Slik jeg har forstått de bakgrunnsdokumentene som ligger bak den nye vurderingsforskriften, så er det slike ting som må endres på. Det er ikke godt nok å lime inn en stjerne når eleven har gjort noe bra eller bare skrive g for galt når eleven ikke har fått det til. Når noe er bra, så må vi fortelle hva som er bra og når en elev ikke får noe til, så må en fortelle eleven hva som må til.
Men kan en rigid vurderingsforskrift endre på dette? Jeg mener bestemt nei. Den vil kun klare å endre på innpkaningen og vil ikke innebære en radikal endring av vurderingspraksis (dersom vi trenger det).
Hva er det vi trenger da? Jeg synes at fokuset må vekk fra det formelle og juridiske og over til det didaktiske. Jeg liker mye bedre det engelske ordet assessment enn vårt vurdering. Assessment handler om mer en selve vurderingen. Det dreier seg også om oppgavetyper, hvordan en stiller spørsmål, hvilke mål vi har for undervisningen etc.
La meg ta et eksempel. La oss si at vi ønsker å finne ut hva eleven kan om algebra. VI ønsker å finne ut hva eleven kan om første kvadratsetning og om eleven kan løse likninger. Se da forskjellen på disse oppgaveformuleringene:
Bare ved å endre på oppgaveformuleringe vil vi kunne finne ut mye mer om elevens kompetanse. De modifiserte spørsmåla tester bredere på elevens kompetanse!
Det er slike ting jeg vil bruke tida mi på. Det er her fokuset må ligge, ikke hvordan vi pønsjer inn karakterene i et administrasjonssystem…
Som en elev i videregående, føretrekker jeg tallkarakterer med pluss/minus, eller en eventuell kommentar.
SvarSlettDersom jeg får en firer eller en femmer på en prøve, vet jeg ingenting om hvor sterk/svak denne var. Sådan vet jeg ikke hvor på fireren eller femmeren jeg ligger, og hvorvidt jeg bør feire eller ei.
Selvsagt ser 4 bedre ut på bok enn -4 eller 4 svar, men de to sistnevnte hadde i alle fall gitt meg en pekepinne om hvor på fireren jeg ligger.
Når det kommer til matematikkprøver og rettinger: det jeg misliker mest, er når jeg får "feil" som kommentar, uten forslag til løsning. Læreren motiverer meg ikke en gang til å løse oppgaven på nytt, og jeg får følelsen av å måtte gi opp.
Heldigvis er ikke mine lærere slik, i alle fall mesteparten av tiden, og gjennomgår prøver i plenum, er åpne for spørsmål og så videre.
Bort med hele tallkarakterer!
Jeg ønsker meg lærebøker og digitale ressurser der det finnes oppgaver av den typen vi nå ser at vi trenger, ikke den gamle fakta-oppgulp-varianten. Det er vanskelig å lage gode oppgaver, det har det alltid vært. Det er enda vanskeligere nå når vi ser at vi faktisk må begynne å spørre på en helt annen måte.
SvarSlettDet aller verste er at jeg tør ikke stole på at eksamensoppgavene gjør den helomvendingen som trengs, og selv om man ikke skal undervise "til eksamen", så er vi nødt til det til en viss grad i alle fall. Så om jeg er i det kreative hjørnet og utvikler oppgaver jeg mener er tilpasset en digital skole, så hjelper det mine elever fint lite når de møter eksamen fra en analog skole.
Hele eller halve karakterer bryr meg fint lite. Egentlig. Hvis direktoratet vil detaljdiktere hvilket tall jeg setter, så greit for meg. Jeg har aldri skjønt hvordan noen klarer å finne nøyanseforskjeller på norskstiler som tilsier at det er 4+, 4/5, 5/4 eller 5- uansett.
@kjemikeren Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver angående oppgavetyper. Men kan det ikke tenkes at elevene faktisk lærer mer (som også er relevant til eksamen) ved å variere oppgavetypene?
SvarSlettSom lærer i videregående skole har jeg et ønske om at elevene skal bli gode problemløsere. Men vi har en sterk tradisjon for å jobbe mye med rutineoppgaver av typen finn nullpunkt, finn toppunkt, løs ulikhetene etc. Det jeg altså tror (men ikke alltid våger å stole helt på) er at elevene faktisk lærer også slike ting når de jobber med andre typer oppgaver.
Og her kommer en av mine inderlige ønsker for LK16 (eller hva det nå blir): reduser antall emner i læreplanene! Vi trenger mer tid med elevene til å jobbe grunndig med faget!
Oppgaver som du gir eksempel på over, er mye mer krevende for elever med lese-/skrivevansker. Det blir kanskje også en utfordring å måle lav kompetanse ved slike oppgaver.
SvarSlettSiden vi skal løfte frem lesing og skriving av matematikk som grunnleggende ferdigheter, må vi teste dette. Men helst som supplement, ikke bare denne typen oppgaver.
Å redusere antallet emner bifalles sterkt, jeg er på vei gjennom emnet om bølger i Fysikk 1, etter å ha termofysikken. (Aschehougs bok). Så overfladisk det må bli, kunne disse emnene ha vært kuttet helt til fordel for støt i mekanikken eller noe. Et år med bare mekanikk og kjernefysikk, så et år med elektromagnetisme og elektronikk hadde vært greiere å forholde seg til.
Jeg er enig med det Erik i at slike oppgaver kan være mer krevende for elever med lese-/skrivevansker. Mitt poeng er også at vi trenger variasjon i oppgavetypene -- ikke rendyrking av en type.
SvarSlettNår det gjelder fysikk, så er jeg også enig i at termifysikken kunne gått ut av læreplanen (slik den er nå). Men å dele inn i mekanikk det ene året og elektromagnetisme og elektronikk det andre vil kreve at elevene velger fysikk begge år. Det er det ikke alle som kan/vil...
Nå skal ikke jeg si jeg har spisskompetanse, men slik jeg har forstått det er Fysikk 1 det mest nødvendige faget. Først og fremst fordi det er innledende, og noen studier krever dette. Når det kommer til Fysikk 2 har jeg fått forståelse av at dette faget er for spesielt interesserte, irrelevant for videre utdannelse (mtp. studiekrav) og litt for tungt i starten.
SvarSlettNoe må klart gjøres med kompetansemålene. Igjen, som elev, mener jeg vi skal ha kompetanse om en hel del, men aldri for utdypende. Jeg vil for eksempel ha mer kompetanse innenfor problemløsning med vektorer i praktiske sammenhenger, hypergeometriske sannsyn, litt tyngre algebra... Slik som det er i dag får jeg en generell kompetanse innenfor alle emnene, hvilket betyr jeg kan litt om mye.
Jeg vil heller kunne mye om litt! Eventuelt korte ned på antall kompetansemål, utdype utvalgte mål, og forandre strukturen i fagene.
F. eks kunne R1 handlet om mindre, og gått dypere inn i ting, mens R2 tok over hvor R1 slapp: tar opp ting som måtte bli kuttet ut, og går enda dypere (selvsagt) enn hva R1 hadde gjort.
For min egen del, får jeg ikke kommet dypt nok inn i et emne (enten det er i fysikk, matematikk ..), før vi må videre til neste..