Det skrives og snakkes en del om fulltidsstudenten. Men hva med eleven? Jeg kan godt huske hvor befriende det var å bli student. Jo da, det var ikke det at jeg ikke jobbet som student. Jeg var en av streberne som satt på auditoriefløyen fra åtte-tiden til åtte-tiden med innlagt matpauser og andre sosiale adspredelser. Men det som var så fint med å være student var at jeg da fikk fokusere på mindre fag og mindre tema.
Så hvordan ser en uke ut for en elev i videregående? Jeg ba en av mine elever om å skrive opp en liste over alle gjøremål som står på planen en uke. Her er listen:
Norsk: Framføring av særemne, torsdag + lese på modernisme
Historie: Lese til prøve, fredag
Religion: Arbeidsoppgåver som må leverast inn (ein del arbeid her)
Matematikk: 19 oppgåver om trigonometriske funksjonar
Fysikk: Lesing til prøve, onsdag.
Kjemi: 12 oppgåver. Øving med rapport. I tillegg kjem ei ekstraoppgåve i samband med eit demonstrasjonsforsøk.
Det er kanskje vansklig å vite hvor mye hver av disse «leksene» utgjør. Men la meg si det slik, at dette er for mye! Elevene kan umulig få oppleve glede ved de ulike faga med denne fokustrengselen. Kanskje vi skulle differensiere mer på fag? Hva om realistene fikk mindre andre fag og mer realfag?
En annen ting som slår meg, er at den eneste måten å få dette bedre til på, er at vi lærere samarbeider mer. Men dette er enklere sagt enn gjort. I grunnskolen er dette lettere (og på en del yrkesfag) siden elevene der er mer samlet i klasser/grupper. Men på studiespesialiserende i videregåanede har vi mange elever med mange ulike kombinsjoner av studieretningsfag. En lærer har med andre ord elever fra opp til 12 klasser.
Hvordan skal vi få til dette?
Første betingelse er jo at man har en felles prøveplan slik at man begrenser antall prøver/fremføringer/innleveringer per uke. Men det forutsetter jo såklart at alle er enige i at man prøver å fordele og begrense. Vi har noen som nekter å la seg diktere i når de skal ha prøve - det følger nemlig kapitlene i boken og ikke kalenderen.
SvarSlettMen det er heller ikke lett å legge planer uten slikt samarbeid når elevene ikke har oversikt. Det å spørre dem er dessverre lite nyttig, har jeg erfart. I alle fall om noe mer enn en uke frem i tid. Så blir det ramaskrik når man har prøve fordi "de har så mye annet". Det har de nok - men de var veldig enige da vi avtalte prøven noen uker tidligere.
Ellers enig - en god ting som student er fokus på få fag. Fordypning.
Jeg har lenge ivret for at elever skal få skrive tverrfaglige oppgaver der de for eksempel kan få karakter på språk, komposisjon og sjanger av norsklæreren, og på faglig innhold av naturfaglæreren. Eller fremføringer. Eller at engelsk- og historie samarbeider om verdenshistorien. Eller at gymlærerne konsentrerer seg om å drive med idrett, og lar realistene holde på med fysiologi. Mulighetene er uendelige, men vi har mange vanntette skott i norsk skole, ja, vi greier faktisk å lage noen nye også, for eksempel i form av fag på It's Learning. Jeg vet at mange er positive til å prøve noe av dette, men problemet er å få satt ideene ut i praksis. Der kommer jeg også til kort.
SvarSlettTankevekkende innlegg, og jeg er helt enig med deg.
Enig med det du skriver Ingunn. Faktisk var dette noe vi hadde i bakhånd da en av elevene våre skrev essay om et fysikkfaglig tema i norsk. Hun sendte dette inn til http://www.astronomi2009.no/ for å delta i deres essay-konkurranse og på lørdag reiser hun til Lapalma. Hun vant! Du kan lese essayet
SvarSletther.
Ble feil lenke. Her er lenken:
SvarSletthttp://www.astronomi2009.no/index.php?option=com_content&view=article&id=221&Itemid=81
Det er ein interessant problemstilling du tek opp her, Tor Espen. Men eg føler du gløymer, eller ikkje legg vekt på, eit vesentleg moment i framstillinga di. I dag er svært mange av elevane i "fullt" arbeid ved sida av skulegang på gymnaset. Dette gjeld både dei du omtalar som unnasluntrarar, og dei som har eit mål og ei meining med gymnastida si. Når alle desse i tillegg skal bruka time etter time framfor PC-skjermen, seier det seg sjølv at dei ikkje får tid til å gjera alle oppgåvene som dei ulike faglærarane ber om.
SvarSlettEg tør påstå at me hadde ein mykje hardare skulekvardag på slutten av 70-talet, då eg gjekk på gymnaset. Me hadde innleveringar i matematikk, fysikk og kjemi kvar einaste veke, me hadde prøvar kvar fjortande dag i dei same faga, og i dei fleste emna gjekk me mykje meir i djupna enn det me gjer i dag. Me skreiv 12 norskstilar i året, og me hadde endå fleire elevøvingsrapportar å skriva i realfaga enn elevane har i dag. Men me tenkte aldri på å jobba, utanom sommarstid då, og å reisa på ferietur hadde me ikkje råd til. Me var heller ikkje så heldige å veksa opp i ei tid med PCar, som mange visstnok seier skal forenkla skuledagen så frykteleg mykje.
Men ein viktig skilnad ser eg frå gode, gamle dagar og til gymnaset i dag. Den gongen kunne me "slappa av" i norsk-, historie- og religionstimane, og i gymtimane fekk me utfalda oss og henta krefter til nye realfagstak. Slik er det ikkje i dag, og her har du Tor Espen eit viktig poeng. Elevane må kanskje skriva treningsrapportar, dei skal ha ein bråte framføringar i ulike emne, og talet på gruppe- og prosjektarbeid har auka radikalt. Det som særleg tyner elevane våre, er dette heilt meiningslause særarbeidet i norsk (der nesten alle får 5 og 6 i karakter). Dette særarbeidet må kunna koplast opp mot realfaga for realistane sin del. Ingunn har fornuftige tankar om tverrfagleg arbeid, og Tor Espen seier det klårt: Elevane må få meir tid til realfag og bruka mindre tid på andre fag. Her er eg heilt samd, og eg trur faktisk det kan gjerast ein del lokalt, på den einskilde skule, dersom slike haldningar vinn innpass. For det er eit problem for oss realfaglærarar at elevane våre ikkje har tid nok til å jobba så mykje med realfaglege problemstillingar, som me ynskjer.
Det var elles kjekt å lesa om studenten Tor Espen, som nærast budde i auditoriefløyen. Eg trur ikkje me finn så mange slike studentar lenger, men eg vonar sjølvsagt at dei ikkje er slik eg var, som aldri var innom ein lesesal.
Jeg er tilhenger av et enkelt regime: Det skal ikke være innleveringer i annet enn programfagene + et minimum av norskstiler. Ingen muntlige fag skal ha flere enn 2 vurderingssituasjoner i halvåret. Da får elevene litt pusterom og kan fokusere på det de skal, nemlig programfagene. Lærerne får færre rettebunker og kan gjøre en skikkelig jobb med tilbakemelding og dokumentasjon på de 8-9 prøvebunkene som kommer hvert semester. Det er jo absurd at man skal trenge 3-4 karakterer som vurderingsgrunnlag for en terminkarakter.
SvarSlett