GeoGebra 4.0 (beta!)

Endelig er det mulig å få et lite innblikk i hvordan framtidens versjon av GeoGebra vil bli. Det er mye nytt på gang og steget er så stort at dette ikke blir versjon 3.4 men 4.0. Det har vært en del diskusjon om hvordan brukergrensesnittet skal bli når GeoGebra får mer funksjonalitet. Vi kan nevne CAS-view, 3D-view (eller hva de nå kommer til å kalle det) og bedre støtte for interaktive tavler.

Når du åpner den nye pre-releasen vil du få noe som ser slik ut:

Vi ser at til venstre har det kommet et så kalt CAS View. Her kan vi skrive inn uttrykk, regne ut, faktorisere, derivere, integrere etc. På nåværende tidspunkt er det ikke så mange kommandoer som er kommet, men noen er det. En fin ting de har laget til nå er at du kan løse ut et felt i et eget vindu. Det gjør di ved å klikke på knappen ved siden av krysset i øvre høyre hjørne i feltet:

Dette kan være praktisk dersom en ikke har noe særlig høy oppløsning på skjermen. Da kan vinduene ligge bak hverandre og vi kan bla i dem etter behov.

Også regnearket kan løses ut på denne måten:

 

En annen kjekk sak som kommer i neste versjon av GeoGebra er bedre støtte for interaktive tavler. Du kan for eksempel kalle fram et eget tastatur:

Til slutt vil jeg nevne en liten finesse som mange elever vil sette pris på. Du kan nå velge om inntastingsfeltet skal være over eller under geometrivinduet. Når vi skal vise elevene ulike kommandoer, så er det selvsagt lettest å lese disse når de er høyt oppe:

Førsteinntrykket er ganske bra. Men den lille testingen jeg har fått gjort viser at dette virkelig er betaprogramvare. Det er mange ting som enda ikke helt virker som det skal. Men det er jo det som er poenget med betaprogramvare. Det er ikke et ferdig utviklet produkt!

Ønsker du å teste det ut, så finner du pre-release på følgende side:

http://geogebra.uni.lu/trac/wiki/GeoGebraCAS/Documentation

Sjekk også:

http://www.geogebra.org/en/wiki/index.php/Release_Notes_GeoGebra_4.0

We are all connected…

Høres ut som en reklame for Nokia? Eller en web 2.0 forelesning av Michaek Wesch? Se og hør selv!

XP mode for Windows 7

Jeg har faktisk funnet et program som ikke fungerer under Windows 7. Hva gjør jeg da? Jeg installerer XP mode. Dette er en virtuell pc der du enten kan kjøre Windows XP som en virtuell maskin eller du kan kjøre enkeltaplikasjoner direkte i Windows 7.

På bildet over ser du at jeg kjører XP under Windows 7. Du kan selvsagt maksimere vinduet slik at du får utnyttet hele skjermen og slik at du faktisk får en feeling av å jobbe med en XP-maskin.

Du installerer programmer i XP på vanling måte. Når dette er gjort, så kan du kjøre dem direkte i Windows 7. Disse finder du under mappen Windows Virtual PC i startmenyen (se under).

 

Så langt ser alt bra ut. Det lille jeg har fått testet virker bra. Det tar litt lenger tid å starte et program direkte i Windows 7, men ikke noe å irritere seg over…

Du finner XP mode og Windows Virtual PC (som du trenger) på Microsofts nettside:

http://www.microsoft.com/windows/virtual-pc/download.aspx

Teach every child about food

Jamie Oliver har vært på TED talks hvor han holdt et viktig foredrag om barns forhold til mat. Du kan se hele foredraget under.

Digitale ferdigheter i fysikkfaget

På tirsdag var jeg i Bergen på fagsamling i fysikk. Det var FAU-realfag i Hordaland fylkeskommune som arrangerte samlingen og jeg snakket om digitale ressurser i fysikkfaget.

Jeg vil i dette innlegget gi en liten oppsummering av de viktigste punktene som jeg trakk fram i kurset.

IKT i fysikk?

Hvorfor skal vi så bruke digitale verktøy i fysikkfaget? Vil digitale verktøy ha positiv effekt på elevenes læringsutbytte? Rapporter i forbindelse med Impact2 viser at dette kan være tilfelle. Men den forskningen som ligger til grunn for disse konklusjonene er ikke særlig imponerende siden det ikke er signifikante resultater. Det var alt for få lærere som hadde en utstrakt brukte av IKT til å gi slike konklusjoner. Dessuten er det min mening at spørsmålet om IKT gir økt læringsutbytte eller ei ikke er et godt spørsmål. Det kommer nemlig an på hvordan IKT blir brukt i undervisingen.

Nå det er sagt, så tror jeg at fornuftig bruk av digitale verktøy kan ha positiv effekt når de blir brukt på en fornuftig måte. Vi må heller ikke glemme at vi har en forskrift til opplæringsloven som faktisk pålegger oss bruk av digitale verktøy i undervisningen. Læreplanen vektlegger de fem grunnleggende ferdighetene og som kjent er den femte at elevene skal kunne bruke digitale verktøy.

Hva vil de si å ha digitale ferdigheter i fysikk?

Vi kan dele inn beskrivelsen av digitale ferdigheter i tre kulepunkter. Det handler om

• å anvende animasjoner og bruke Internett til å hente inn fysikkfaglig informasjon.
• å utforske, måle, registrere, analysere, dokumentere og publisere digitalt.
• å simulere fenomener og forsøk som det ellers er vanskelig å studere.

å anvende animasjoner og bruke Internett til å hente inn fysikkfaglig informasjon

Nettet er fullt av ulike animasjoner som illustrerer fysikkfaglig innhold. Prøv bare å søke etter Rutherford + applet, så vil du finne en god del.

Bildet til venstre viser en av animasjonene du finner dersom du søker på Rutherford + applet.  

Spørsmålet er om dette vil gi elevene en økt læring? Muligens. Men jeg tror det er viktig at slike aninasjoner faktisk blir løftet fram i klassefellesskapet og diskutert. Hva er det som skjer her? Hvorfor skjer det? etc.

Her er noen lenker der du kan finne flere gode animasjoner til bruk i fysikkundervisnungen:

• http://www.fys.uio.no/skolelab/webfysikk/ Her finner du litt av hvert kategorisert under ulike tema.
• http://www.acoustics.salford.ac.uk/feschools Her finner du mye bra om bølger
• http://www.parabel.no/fysikk1/halvledere/ En uunværlig samling når du skal jobbe med halvledere
• http://sksk.no/fysim/ Sjøkrigsskolens lenker, kategorisert etter Fysikk 1 og Fysikk 2. Meget bra samling.

Det fins også en god del filmer som kan være aktuelt å bruke i undervisningen. På teachers.tv finner du en del. Jeg vil også trekke fram NRK skole. Nedenfor ser du et klassisk eksempel:

Arbeid og energi (2:41 min)

Du finner også en del på http://www.freesciencelectures.com/ .

Å simulere fenomener og forsøk som det ellers er vanskelig å studere.

Det kan være en utfordring på vestlandet å gjøre observasjoner av stjernehimmelen. I så måte kan det være greit å kunne jukse litt. Google Earth er da en muighet. Velg «Himmel» som vist på bildet under.

Et annet alternativ er å bruke programmet Stellarium. Dette er et fritt og gratis program som kan lastes ned fra www.stellarium.org .

Mens google earth er laget slik at du på en måte flyr ut i universet, så er stellarium laget slik at du står på jorden og ser etter stjerner, gallasker etc. Når du installerer programmet vil du se at du er stasjonert i Paris. Dette kan du endre ved å trykke F6 og velge f.eks. Bergen i listen du får opp.

 

Nå kan du gjøre observasjoner. Men dersom det er midt på lyse dagen, så kan du spole tilbake (eller fram i tid). Aktuelle oppgaver kan være å finne en del stjerner i en stjernehop og legge dem inn i et HR-diagram. Du kan også kjøre ulike skript som tar deg med til tidspunkt og plasser der det f.eks. er måneformørkelse. Trykk F2 og velg Skript. Kjør skriptet lunar_total.ssc.

Et annet verktøy jeg vil trekke fram er Modellus. Dette er et meget bra program til simulering av ulike modeller i fysikk. Jeg har tidligere skrevet et eget innlegg om dette. 

Å utforske, måle, registrere, analysere, dokumentere og publisere digitalt.

På vår skole bruker vi PASCO til måling og registrering av måledata når vi gjør det digitalt. Det er ikke alltid at det er tjenelig å gjøre ulike målinger digitalt. Ofte kan også en manuell registrering være mye bedre. Men ikke altid. Det kommer litt an på hvilke type forsøk som gjøres.

En annen ting er den videre behandlingen av dataene vi får inn. Med PASCO er det også naturlig å bruke DataStudio. Dette er et kraftig program med mange muligheter for blant annet regresjoner. Et ankepunkt er at det er nok så tungvindt å bruke og grensesnittet er litt annerledes enn for andre programmer. Dette innebører at brukere må bruke en del tid på å sette seg inn i programmet. Alle ting er ikke helt naturlig å finne ut av. Derfor er det ikke uvanlig at elevene eksporterer datanene over til et regneark og bearbeider dem videre der.

Publisering av digitalt i fysikk dreier seg f.eks. om å dokumentere et forsøk. Det vanlige er å bruke Word til dette, men jeg har faktsik en del elever som nå skriver i LaTeX.

Tidligere har jeg også skrevet om bruk av Wiki i fysikkundervisningen. Du finner to slik på

• kjernefysikk.wikispaces.com
• astrofysikk.wikispaces.com

Halvårsvurdering...

Så er tiden igjen kommet til at vi skal sette karakter for termin 1. Egentlig heter det ikke terminkarakter lenger, men det er bare nye navn på samme ting. Nå heter det halvårsvurdering. Så hva er forskjellen på terminkarakter og midtveisvurdering? I opplæringsloven står det:

Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget.

Det er med andre ord ikke bare snakk om en karakter, men også en framovermelding til eleven om hvordan han eller hun kan bli bedre i faget. Dette er i og for seg ikke noe nytt i norsk skole, selv om forksning peker på at vi ikke akkurat er på topp internasjonalt  når det gjelder dette. Men jeg har vanskelig for å tro at de fleste lærere ikke har gjort dette før.

Mitt spørsmål er hva som er poenget med denne terminkarakteren som vi setter. I mine fag (matematikk og fysikk) har jeg en del prøver igjennom året som elevene får karakter på. Minst to ganger i året har jeg samtale med hver elev der vi diskuterer hvor eleven står i faget og hva som skal til for å bli bedre. Like før jul hadde jeg en slik runde med elevene mine i Fysikk 1. Etter dette vet de hvor de står i faget. Noen ligger på vippen mellom to karakterer, andre ikke. I denne sammenheng føler jeg det litt kunstig å sette karakter. Ikke det at det er så krevende av meg. Jeg har jo allerede fortalt eleven hvor hun eller han står. Men elever som ligger mellom 3 og 4 og som får en treer til termin 1 spør meg ofte om det har noe å si. Hva svarer jeg? Selvfølgelig har det ikke noe å si. For denne terminkarakteren er meningsløs etter en slik samtale. 

Bett 2010 – første dag

I dag har jeg trasket rundt på Bett-messen i London. Dette er en utrolig stor messe. Det er tre haller fullspekket med stands der ulike firma presenterer produktene sine. Her finner du store selskaper som Microsoft, Adobe, Dell etc. Mindre selskaper som Autograph, PASCO og tusen andre presenterer også produktene sine. Når jeg vandrer rundt på Bett så får jeg noe av den samme følelsen jeg får når jeg vandrer i basaren i Alanya. Det er hundrevis av selgere som maser for å få oppmerksomheten.

Jeg konsetrerte oppmerksomheten mot produkter til realfagene. Det er mye måleutstyr til fysikkfaget som jeg godt kunne tenke med at skolen vår hadde. Problemet er at mye av snadderet koster mer en flesk. Men jeg tipper rektor vil få en liten innkjøpssøknad om ikke lenge.

I morgen skal vi på skolebesøk. Det gleder jeg meg veldig til! Har en misstanke om at det blir mye elektroniske tavler som blir presentert. Vi får se! På Bett fikk vi forresten presentert 3d-tavler. Nå trenger du ikke de der rare brillene som polariserte  lyset. Du kan se rett på skjermen og det funker! Eneste problemet er at du fort blir sliten i øynene…