Digital vurdering i Kunnskapsløftet

Hordaland fylkeskommune har invitert ekoordiantorene til samling på Voss. Første foredrag av Unni Walle med elevene Kristina Egeberg og Malin A. Mate. Foredraget hadde temaet «Digital vurdering i Kunnskapsløftet».

Walle gav oss en gjennomgang av forskriftene for vurdering til opplæringsloven. «Elevene har rett til vurdering med og uten karakter». Retten til vurdering innebærer både en rett til underveisvurdering og til vurdering uten karakter. Det skal være kjent for eleven hva som er måla for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av elevens kompetanse. Formålet med vurdering i fag er å fremme læring underveis og uttrukke kompetanse til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen. Det er kompetansemålene som skal vuderes og ikke noe annet. Nytt er at elevene også skal då vurdering i forhold til elevens utvikling i faget. – har eleven fått økt kompetanse? I den nye versjonen av forskriften står det også at eleven skal delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere eleven. Elevens insats skal vurderes i orden og aterd.

Underveisvurdering skal brukes som redskap i læreprosessen. Den skal være et grunnlag for tilpasset opplæring. Den kan gis både skriftlig og muntlig, men det ble presisert at den må dokumenteres. Det ble videre poengtert at tilbakemeldingen til elevene må være slik at eleven forstår den og at den forteller noe om hvordan eleven kan bli bedre. «Dette var bra» er ikke god nok tilbakemelding for en elev som vil gå fra en firer til en femmer. Eleven skal også gi en egenvurdering.

Terminkarakterer skal erstattes av halvårsvurdering. Denne skal fungere slik at først skal eleven få en vurdering uten karakter; hva er eleven god på, hva må eleven jobbe mer med. Så skal karakteren gis. Dette er noe jeg alltid har gjort. Før hver teriminkarakter/årskarakter settes har jeg alltid ha en samtale med elevene. Men nå må jeg i tillegg dokumentere at dette er blitt gjort. Det er rektor som har ansvar for at dette blir gjennomført.

Lærerenen har en plikt (så langt råd er) til å sørge for at elevene får tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Hva dette betyr i praksis er ikke godt å vite. Men nå har altså også elevene plikt til delta aktivt i opplæringen.

Kompetansebegrepet

I kunnskapsløftet blir kompetanse definert definert som «hva man gjør og får til i møte med utfordringene.» Kompetanse er satt sammen av mange ferdigheter. I foredraget blir følgende ferdigheter trukket fram:

• Faglig kunnskaper
• Faglig metode
• Faglig refleksjon og drøfting

Dette passer sikert for en del fag, men jeg synes ikke dette er god inndeling for matematikk. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen inndeler i ferdigheter, forståelse og anvendelse.

I en kriteriebassert vurdering må oppgaver lages slik at de tester på tre nivåer; Lav, middels og høy måloppnåelse. På Arendal videregående skol har de brøtet ned kompetansemålene i mindre delmål.

• Kompetansemål
• Vurderingskriterer
• Læringsmål
• Underveisvurdering
• Sluttvurdering

Alt dette bør – i følge Walle – være ferdig før skolestart. Det vil bli utarbeidet vurderingskriterier for en del fag sentralt.

Walle og eleven viste også eksempler fra egen praksis (Fag: rettslære). For 30 elever bruker Walle ca 30 minutter. Da har hun en del standard formuleringer som hun limer inn i læringsplattformen (Fronter).

Muligens at Walle klarer dette, men jeg ser at dette kan bli problematisk for mange lærere – meg inkludert. Vurdering blir et mål i seg selv og jeg vil bruke tid på dokumentering i sted for å jobbe med elevene. Faglige samtaler er best. Jeg er lærer fordi jeg liker interaksjonen med elevene i klasserommet. Jeg synes det er gøy å tenke ut eller finne gode oppgaver og undervisningsopplegg, og blir litt frustrert over hele paragrafhysteriet (som det er)!