Digitale ferdigheter i matematikk…

NDLA dabateres heftig om dagene. Essensen av debatten er at de fleste lærerne vil ha valgfrihet og ikke bli påtvunget ett bestemt læremiddel. I den forbindelse er det blitt påpekt at vi har et lovpålagt krav om digital kompetanse i matematikkfaget. Innforstått: elevene må ha et digitalt læremiddel for å kunne få digital kompetanse. Jeg vil i dette innlegget argumentere for at dette absolutt ikke er sant. For å gjøre dette vil jeg se litt på hva digital kompetanse – eller digitale ferdigheter – vil kunne være i matematikkfaget. Hvilken kompetanse har en som har høy digital kompetanse knyttet til matematikkfaget?

Hva sier LK06?

Læreplanen beskriver grunnleggende ferdighet å bruke digitale verktøy slik:

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat.

Vi ser at den grunnleggende ferdigheten er godt knyttet sammen med fagkompetanse i matematikk. Det handler om utforsking av matematiske mønster og strukturer. Det handler om ulike strategier i en problemløsningsprosess og det handler om simulering og modellering. Jeg vil her vise en del eksempler som illustrerer hva som kan ligge i dette.

Utforsking

På figuren under ser du grafen til funksjonen f(x)=ax²+bx+c. Det er også tegnet inn arealet mellom grafen og linja som skjærer grafen i A og B. Hva skjer når du endrer a, b og c? Hva om du endrer punkta A og B? Utforsk figuren, og se om du kan finne en sammenheng. Se om du også kan vise at denne gjelder generelt.

Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)



Elevene blir her bedt om å utforske figuren. De bruker et digitalt verktøy til utforsking. Vi kan også ta et steg videre og be elevene om selv å lage en slik figur. Det vil si at de kan lære seg å bruke et digitalt verktøy som GeoGebra (som jeg har brukt over). De får da også visualisert problemet på en ok måte. Det er også viktig at elevene klarer å visualiere ulike løsninger.

Se om du kan utforske og visualisere følgende:

La f være en tredjegradsfunksjon som har tre nullpunkter a, b, og c . Velg to nullpunkt a og b og la T være tangenten til f i x =(a+b)/2 (middelverdien til de to nullpunktene). Hva kan du si om denne tangenten?

Kan du vise at resultatet du (kanskje) oppdaget ovenfor alltid gjelder? En generell løsning på problemet finner du her. Denne er gjort med programmet Maxima.

Modellering

Modellering i denne sammenhengen dreier seg om å bruke digitale verktøy til å bearbeide, analysere og forenkle tallmateriale og sammenhenger fra situasjoner utenfor matematikken. Her er noen eksempler på spørsmål som går inn under en modelleringskompetanse:

• Hvordan skal vi prise en vare?
• Hvor sikker er en værmeldign?
• Hvor dyrt er det å ringe med mobiltelefon?
• Hvor lang tid vil en kule bruke på å trille ned et skråplan?

Alt det jeg har skrevet om så langt dreier seg om å bruke ulike verktøy til utforsking og simulering. Alt dette kan du gjøre uten å være online. Men det er en annen side ved den digitale ferdigheten som går på dette med å få tak i informasjon. Det handler om å finne fram til relevant informasjon på nettet som kan brukes videre i bearbeidelse og utforking eller modellering.

Her er et eksempel: Finn en modell for hvordan antall AIDS-tilfeller vil utvikle seg i Norge i de neste årene. Hvor skal du gå for å finne en slik informasjon? Hvordan skal du bearbeide tallmaterialet og hvilken modell vil passe?

Det å bare bruke pc uten noen didaktiske refleksjoner om hva dette er godt for, er etter min mening skummelt. Om de ulike digitale verktøyene blir brukt på en gal måte, så vil det kunne hemme læring. Dette er selvsagt ikke noe argument mot digitale verktøy i matematikkundervisningen. Bruker du tavla på en gal måte, så vil også det hemme læring. Poenget er at vi må tenke gjennom hvordan vi bruker de ulike verktøye og når vi skal bruke dem. Det er faktisk et viktig mål at elevene også skal gjøre dette. Vi vil at elevene skal bli metakognitivt bevisste!

Det som er viktig er at digitale verktøy ikke bare blir brukt til å finne ulike svar, men at elevene får jobbe godt med de ulike begrepene, lærer seg ulike strategier og får forståelse for matematikken.

Et siste poeng: Det er absolutt ikke noe garanti for at elevene vil få en god digital kompetanse i matematikk selv om læreverket ligger på en server. Når alt kommer til alt, så handler det ikke om hvilket læremiddel elevene bruker, men hvordan det jobbes med faget. Derfor er det i utgangspunkt ikke nødvendig å ha et digitalt læremiddel for å kunne oppfylle det lovpålagte kravet om digital kompetanse!