Livet lettere med pc – eller?

«PC-en er kommet for å bli – også i skolen.» Sitatet er tatt fra overskriften til en over fem å gammel artikkel på www.utdanning.no. Det er ikke mange som tør utfordre denne påstanden, selv om vi kan være uenig i hvor mye ikt skal prioriteres i norsk skole. Dette er selvsagt diskutabelt, men uansett standpunkt: læreplanen og de andre forskriftene pålegger oss som lærere å vektlegge digitale ferdigheter i undervisningen.

Blir det så mer effektivt med dette verktøyet? Dette spørsmålet har flere tolkninger. Blir jeg (som lærer) mer effektiv med digigtale verktøy? Eller blir læringen (til elevene og meg) mer effektiv? Jeg vil i dette innlegget prøve å vise hvordan digitale verktøy gjør meg mer effektiv. Om elevenes læring blir mer effektiv er et mye vanskeligere spørsmål å svare på siden det forutsetter læring- og kunnskapssyn og fagsyn.

Jeg vil ta for meg en del verkøy og tjenester jeg bruker og som jeg ikke ville vært foruten. Listen er ikke i prioritert rekkefølge.

Nettleser: Firefox

Jeg har igrunnen aldri brukt internett explorer noe særlig. Unntaket er en periode før Firefox ble lansert. Før det var det Netscape, og før det igjen Mosaic. Det beste argumentet for Firefox er alle tilleggene som kan installeres. Her er mine favoritter:

• adblock Plus – for å få vekk all den iriterende reklamen
• Delicious Bookmarks – så jeg lett kan lage bokmerker på Delicious. Mer om dette nedenfor.
• TwitterFox – så jeg kan poste og lese meldinger på twitter
• DownloadHelper – dersom det er en film jeg vil laste ned. Pass på å installere tilleggsprogram som filtrerer vekk uønsket innhold (les: porno).

Bokmerker: Delicous

Jeg pleide tidligere sende gode lenker på epost til meg selv, slik at jeg hadde dem både hjemme og på jobb. Med Delicious er dette unødvendig. Det hele fungerer slik: Når jeg kommer over en god side, så setter jeg en merkelapp på siden (det er her tillegget til Firefox kommer inn i bildet). Da vil siden bli lagt til mine favoritter på alle pc-er som jeg bruker. En annen ting som er fint med Delicious er at jeg kan se hvilke bokmerker andre har. Min finner du på http://delicious.com/tork73. Jeg kan også se hvem andre som har laget et bokmerke på akkurat den siden som jeg synes var interessant. På bildet under kan du se at det er 3 andre som har en side om Fraunhoefer diffraksjon som bokmerke. Jeg kan da gå og se hvilke andre bokmerker disse har om for eksempel bølger eller lys.

Matematikk: GeoGebra og Maxima

GeoGebra er et kjempebra program! Med dette programmet kan du plotte grafer, finne nullpunkt, derivere funksjoner, utforske og konstruere geometriske figurer og mye mer. Jeg har laget en del filmer som viser GeoGebra i bruk på vimeo.

Maxima er et enkelt og brukbart CAS verktøy. Det vil si at det symbolmanipulerer. Bjørn Ove Seland Thue har laget en norsk versjon tilpasset norsk videregående skole. Denne finner du på nettsiden http://www.moglestu.vgs.no/maxima/

Nettlagring: dropbox

Dropbox er genialt! Dette er en tjeneste som gir deg 2Gb fri lagringsplass på serveren til getdropbox. Når du installerer dropbox, så blir det laget en mappe under Mine Dokumenter (ev. Documents). Alt du putter i denne og alle endringer du gjør i denne vil bli synkronisert opp mot dropbox sin server. Når du så slår på pc-en hjemme, så vil My Dropbox-mappen også der bli synkronisert. En anne kul ting er at du får en public-mappe som du kan legge ting som du vil at andre skal kunne lese. Her er en fil jeg vil at du skal kunne lese!

Google

Google er så mye mer enn en søkemotor. Jeg kan nevne:

• En rss-leser (Google reader). Her samler jeg alle rss-strømmene
• Dokumenter. Jeg har en del dokumenter som jeg deler med andre. Da er dette et must!
• Epost. Jeg bruker Gmail. Denne har jeg aktivert IMAP på, så jeg kan bruke Thunderbird. Jeg har også satt opp Gmail til å hente epost fra andre kontoer som jeg har brukt.
• Google kalender. Jeg har aldri brukt Filofax, men dette er ikke langt i fra. Denne kalenderen synkroniserer jeg med min mobiltelefon ved hjelp av GooSync.
• Google maps. Her finner jeg kart, veibeskrivelser og mye mer.

Twitter

Joda, jeg bruker twitter jeg også. På twitter er jeg tork73. Hva er twitter? På twitter finner du andre som er interessert i det samme som deg. Du kan så poste meldinger til disse med maks 140 tegn (som i sms). Du legger ikke til venner i twitter, slik som i Facebook, men du følger de du mener er interessante å følge, uavhengig av sosiale relasjoner ellers. Dersom det er noe jeg lurer på, så sender jeg en melding på twitter. Da tar det ikke lange stunden før det dette inn noen svar. At det er maks 140 tegn gjør at twitter blir overkommelig. Som du kanskje har oppdaget, så kan blogger bli fryktelig lange. Men slik er det altså ikke på twitter!

Screencasts: Vimeo

Jeg prøver å lære elevene mine ulike programmer som kan være nødvendige. Men jeg vet at de fort glemmer hvordan ting gjøres, så derfor lager jeg en del screenkasts (finner ikke et godt norsk ord) som jeg laster opp på viemo.com. Har tidligere brukt youtube, men alt blir så flatt og dødt der – vimeo har mye bedre kvalitet!

LMS: It’s Learning

Vi bruker It’s Learning (ITSL) i Hordaland Fylkeskommune. Det beste med et LMS (Learning management system) er for meg oppgaveinnleveringer. Tidligere levert elevene inn elevøvinger på papir, og jeg fryktet alltid at jeg ville rote noen vekk. Nå har jeg hele oversikten på ITSL!

LaTeX

Her kommer min litt sære side fram. Jeg kan ikke fordra Word. Det blir ikke pent og det er tungvindt å skrive matematikk. Riktig nok kan program som MathType forenkle en god del, men LaTeX forlater jeg aldri! Med LaTeX blir all tekst, formler, tabeller etc skrevet inn som koder. Men programmet emacs blir dette rasende enkelt når du først har lært deg programmet. Men det er en meget bratt læringskurve.

Koden over blir til følgende i en pdf-fil:

Dette var noen av de programmene/tjenestene jeg bruker. Jeg kunne selvsagt lagt til flere. Fint om du vil skrive litt om andre tjenester/programmer som jeg burde kjenne til/bruke.

Å skrive matematiske symboler på pc

Med digitalisering av eksamen vil muligens elevene før eller siden bli nødt til å levere besvarelsene sine digitalt. Dette blir på vår skole gjort i norsk og en del andre fag. Men i matematikk tviholder vi på papirutgaven. Er dette ok, eller bør vi vurdere å la elevene levere inn digitalt?

Dette byr på noen utfordringer og noen gevinster. I dette inlegget vil jeg reflektere litt på dette med å skrive matematiske uttrykk på pc. Skal elevene løse en likning ved regning, så må de skrive inn alle symbolene. Hvordan får de dette til?

Det ser ut til at MathType er det mest utbredte og ledende programmet. Dette er en utvidelse av formeleditoren som allerede ligger i MS Office. Elevene kan her bruke en del tastatursnarveier for å skrive inn ulike symboler. Selve programmet er intuitivt og relativt lett å bruke og fungerer knirkefritt sammen med MS Word. Ulemper: det er et relativt dyrt program (men HFK har lisens til alle skolene) og det fungerer best sammen med MS Word.

Skulle du bruke OpenOffice.org Writer, så kan du fremdeles benytte MathType, men det er litt med krunglete. For å sette inn en formel må du først trykke Sett inn>Objekt>Ole objekt… Velg så «Flere objekter» og til slutt MathType. Dette er litt tungvindt. Et alternativ er å laste inn et tillegg som du finner her. Last dette ned og gjør følgende:

1. Lagre filen MathType.uno.pkg på din maskin.
2. Åpne Writer.
3. Velg Verktøy > Utvidelser… > Legg til og velg MathType.uno.pkg filen.
4. Lukk Writer.
5. Åpne Writer på nytt.

Du vil da få en ny verktøylinje som gir deg MathType. 

Dersom du ikke har MathType, kan du selvsagt også bruke OpenOffice.org Writer sitt eget formelverktøy. Dette kan virke litt tungvindt til å begynne med siden du her må skrive inn formlene med kode som vist under.

Dette minner litt om  måte å skrive i LaTeX, for de som kjenner til dette. LaTeX er etter min mening den beste måten å skrive formler på, men det er en bratt læringskurve og er for de mer interesserte. I år har jeg tre elever som skriver i LaTeX til innleveringer og liknende. En fordel med å lære seg LaTeX er at du da lett kan skrive formler i Wiki-er (som for eksempel Wikispaces, men også i Wikipedia. Her ser du bruksanvisning som en av mine elevar har laget.

Det fins selvsagt mange flere verktøy for å skrive matematikk. Dette er kun noen av de viktiste eksemplene. Av disse vil jeg nok holde en knapp på MathType for den vanlige elev. Alle snarveiene du kan lage -- eller som allerede er laget -- gjør at du kan bli gangske effektiv. Men det tar litt tid før du blir vant med de ulike programmen og kan jobbe effektivt. Skal elevene levere digitalt besvarelsene sine, så må dette jobbes med. Har vi tid til dette?

Hva er fordelene? Et vanlig agumente som jeg ofte hører er at det blir penere. Det er jeg enig i. Men er det så viktig da? Etter min mening er det ikke selve skrivingen av matematiske symboler som er poenget, men heller at de ved en digital innlevering lettere kan vise hva de har gjort i f.eks. GeoGebra. De kan da lime inn grafer, tabeller, figurer etc som er laget med digitale hjelpemidler.

Likevel: jeg er litt usikker på om dette er den rette veien å gå. Det tar nok mer tid for de fleste elevene å skrive på pc og det tar også tid av vanlig undervisning å lære seg å jobbe effektivt med f.eks. MathType. 

Fine skyer i Stavanger…

I helgen var vi i Stavanger og jeg hadde selvsagt med meg kameraet. Her er ett av bildene jeg fikk tatt:

 

Flickr Photo Download: Sol og skyer

Å være ekoordinator

Jeg har nå vært ekoordinator snart ett år på Stord videregående skole og vil her komme med noen refleksjoner over denne funksjonen. Selve funksjonen er opprettet etter et administrativt vedtak av opplæringsdirektøren etter fullmakt. I et brev fra fra Svein Erik Fjeld og June Breivik argumenteres det for at det er behov for å øke den digitale kompetansen i lærergruppa (sic). Det er store forventninger fra elevene (jf de bærbare pc-ene) og den beste måten å få økte kompetansen i kollegiet er intern kunnskapsdeling. Derfor er det opprettet et Pedagogisk Digitalt Støttesystem (PDS). June Breivik skriver mer om dette på sin blogg.  Oppgaver som kan være aktuelle for eKoordinatoren er å kurse/koordinere arbeidet med

• it`s learning
• skolearena
• SmartBOARD
• kildebruk
• nettetikk
• fagresurser på nettet
• resurser fra forlagene (Lokus etc.)
• lyd/bilde programmer
• NDLA (National digital læringsarena)
• Web 2.0 (wiki, blogg, google, del.icio.us, RSS)

Nå nærmer slutten av skoleåret seg, og vil her oppsummere hva som er blitt gjort på vår skole. Jeg vil også diskutere noen av de utfordringene jeg har møtt som ekoordinator.

Kurs

Jeg har holdt kurs i følgende emner/program:  PASCO datalogger, GeoGebra, Excel, Word, PowerPoint, Bilderbehandling, Photostory og Web 2.0,

Dette høres muligens fint ut, men jeg er absolutt ikke fornøyd. Vi er mange lærere på vår skole (tipper 80 stk), så det er langt fra alle som har blitt kurset. Det har vært et stort problem å få tid til å avholde kurs. Vi har felles møtetid på tirsdager og torsdager  fra klokken 15:00 til 16:00. De fleste av disse er reservert til avdelingsmøter, personalmøter, kontaktlærermøter og klubbmøter. Så det sier seg selv at det er et problem å få satt av nok til til kursing. Noen kurs har vi holdt på kveldstid, men jeg er ikke interessert i for mange slike dersom det er jeg som skal holde kursa. Disse kursa er heller ikke særlig populære for å si det midlt. Helst ville jeg hatt en fast tid der kurs og liknende kan avholdes. For eksempel annen hver tisdag.

Et annet problem er at mye av min ressurs går med til å hjelpe kollegaer med ulike pc-problemer. Dette er i og for seg greit. Men jeg har 20 prosent ressurs, og denne blir skemmende fort spist opp av slike jobber

I brevet fra Fjeld står det at ekoordinator ikke skal være en support-funksjon. Dette er vanskelig å forhindre, særlig når en viss del av de 20 prosentene skal være superbruker.

Selve ekoordinatorfunksjonen skal være en pedagogisk-didaktisk funksjon. Det vil si at det ikke er hardware og installering av ulike programmer som er i fokus, men hvordan disse kan brukes på en god måte i undervisningen. Dette er ikke lett. I matematikk kan jeg kanskje bidre litt, men jeg synes det er vanskelig å gjøre en god jobb i tilknyttning til andre fag, som for eksempel språlfaga. Heldigvis har jeg fått reise på et par samlinger der jeg har fått innspill fra andre fagområder, men likevel: jeg er på tynn is!

Det hører med til dette innlegget at vi også har to andre superbrukere på vår skole. Disse har henholdsvis 15 og 10 prosent ressurs og gjøre en fantastisk jobb. Det blir krise dersom disse ikke får fortsette neste år.

Nye kurs

Arbeidet med kursing og kompetanseheving er ikke ferdig. Det er fremdeles mye å ta tak i. Jeg vil her løfte fram følgende tema:

• Bilder og lisenser (CC)
• Jobbing med Wiki
• Bildemanipulering
• Mer Web 2.0 (RSS, Delicious, Scapbook, Google, blogg)
• Mer om tekstbehandling
• Mer om regneark
• Mer om GeoGebra.
• Maxima
• NDLA

Kanskje vi skal begynne å jobbe på lørdager?

Tangerende sirkler

Her er en artig oppgave som passer perfekt til GeoGebra.
Gitt tre punkt A, B og C. Konstruer tre sirkler med sentum i A, B og C og som tangerer hverandre som vist under.

Gi et matematisk resonnement for hvorfor konstruksjonen virker.











Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

GeoGebra Pre-Release versjon 3.1.260.0

Jeg vet ikke om du gleder deg til GeoGebra kommer i versjon 3.2, men det gjør i hvert fall jeg. Elevene mine i S2 (og R1?) har brukt pre-release utgaven en stund. En irriterende bug som endelig er blitt fikset er simulering av tilfeldige tall. Du kan lage en liste av slike ved å gi kommandoen

Følge[TilfeldigMellom[1, 6], i, 1, 20]

Dette vil generere en liste med 20 tilfeldige tall mellom 1 og 6. Det vil si at du får simulert 20 terningkast. Det som er så fint med dette, er at du kan lage deg en glider med verdi n. Du kan da simulere n kast. Så er det bare til å endre på n, og du får se hva som skjer når du øker/minker n. Nedenfor ser du en simulering av n kast. Høyden på søylene er den relative frekvensen. Trykk på F9 for å kaste på nytt eller skyv på glideren for å øke eller minke n. Dersom du synes dette var interessant, så kan du se om du klarer å simuleresummen av øynene på to terninger som kastes n ganger. Det er kult det!

Sorry, the GeoGebra Applet could not be started. Please make sure that Java 1.4.2 (or later) is installed and active in your browser (Click here to install Java now)

Dei Gode DømaMatematikk | Nasjonal digital læringsarena

På konferansen Dei gode døma var jeg på parallellseksjon om NDLA matematikk. Vi fikk presentert litt om strukturen på sidene. Elisabeth Romedal som holdt et bra foredragt – det eneste jeg savnet var en å få se litt mer konkret hvordan teori og oppgaver vil se ut.

Sidene blir strukturert etter hovedmål i læreplanen. Det vil si Tall og algebra, geometri, Funksjoner og sannsynlighetsregning. Hvert område blir igjen delt opp i flere deler (delkapittel) bestående av teori, oppgaver, løsningsforlsag og tester. For de som var på Dei gode døma i fjor, så virker dette kjent fra opplegget ved Mandal videregående skole. Og det er ikke tilfeldig, siden det er de samme lærerne som står bak NDLA matematikk.

Vi kan forvente å se første del ferdig i midten av mai. Da er det Tall og algebra som blir ferdigstillt. De andre hovedområdene vil komme i tur og orden etter hvert som de blir ferdigstillt. De skal da innom et knippe med personer for kvalitetssirkring, språkvask og oversetting til nynorsk. De samarbeider blant annet med Barbro Grevholm, som er en dyktig professor i matematikkdidaktikk  ved Univeritetet i Agder.

Elisabeth Romedal delte også med oss en del erfaringer fra Mandal vgs. Der bruker de MathType (slik som i redaksjonen til NDLA) når de løser oppgaver. Elevene er blitt resere i hurtigtaster på MathType, slik at det går rimelig raskt å løse for eksempel en likning. 

For disse elevene vil det da ikke være noen problemer med å levere del 2 på eksamen digitalt. Romedal mente det var synd at del 1 skulle leveres på papir.

Jeg må innrømme at det er noe som i meg som stritter i mot når det legges så ensidig opp til bruk av ett komersielt produkt. Særlig i forbindelse med NDLA. Men kanskje det ikke er så mange alternativer nå… Uansett, så signaliserte Bård Vegar Solhjell i sitt åpningsforedrag (som var veldig bra) at det vil komme større trøkk også på kommunene (slik som i staten) på bruk av åpne løsninger.

(Bildet er tatt fra teori om brøker i 1P.

Matematikk | Nasjonal digital læringsarena