Denne uken har skolen jeg jobber på hatt undervisningsevaluering. Hver lærer skal bli evaluert i to fag. Således er det kanskje mer korrekt å kalle det for lærerevaluering., for det er det den er. Det er bra å evaluere undervisningen. Å få tilbakemelding fra elever er noe som jeg tar for en selvfølge. Men dette opplegget er jeg meget skeptisk til. Det blir for personlig for den enkelte lærer. Vi blir rett og slett for sårbare. De fleste som jobber som lærere gjør det fordi de liker fag og det å jobbe sammen med elever. Dersom en lærer kommer dårlig ut i en slik undersøkelse sier det seg selv at det kan få konsekvenser som går dypt inn i sjelelivet. Jeg har faktisk hørt om lærere som har gitt seg på grunn av slike undersøkelser. Jeg har også hørt elevene si at de er lei seg for at de ikke fikk ta den og den læreren - nå som de kunna ha fått sjansen.
Jeg skulle ønske at slike evalueringer ble mer evaluering av undervisningen (som helhet) og ikke som en ventil der enkelte elever kan få ta den og den læreren. Men en slik måte å evaluere undervisningen forutsetter at vi jobber mer i team. Men det vil vi vel ikke ha?
Her finner du forresten spørsmåla fra undersøkelsen.
Interessant. Jeg har nettopp sittet i en gruppe som har diskutert utformingen av evalueringen ved lærerutdanningen ved HiO. Naturligvis vet jeg at høgskoler og videregående skoler er ulike ting, men likevel...
SvarSlettVi kom fram til en del prinsipper for disse fellesevalueringene (som vi har for hele kullet hvert år). For eksempel at studentens læringsprosess skulle ha hovedoppmerksomheten. Vi skulle legge vekt på studentens ansvar. "Synsing" skulle unngås, mens kvalifiserte meninger oppmuntres. Kommentarer om enkeltlærere skal tas i de løpende småevalueringene som enkeltlærerne har i egne fag. (Disse kan være av flere slag, for eksempel som en liten lapp man fyller ut på slutten av en time om hva man lærte den timen og om forslag til hvordan undervisningen kunne vært bedre...)
Jeg kikket raskt over evalueringen dere bruker, og jeg ser jo klare tegn til å prøve på det samme. Elevenes innsats og læringsprosess er sentral. Derimot "skjærer det ut" mot slutten, hvor overskriften er "Mitt inntrykk av læreren".
Jeg tror mange lærere bruker litt for lite tid på å finne ut hva elevene tenker om undervisningen, men tror nok at det best gjøres i det enkelte fag og ikke gjennom et sentraldirigert opplegg.
Jeg er enig i alt det du skriver. Det var slik du skisserer det vi gjorde på HSH. Men heldigvis er evalueringen bedre i år enn det den var i fjor. Da var fokuset enda mer på læreren. Elevene skulle blant annet ta stilling til om læreren kunne faget han/hun underviser i og det var flere åpne felt.
SvarSlettDu har rett i at Høgskoler og videregående er forskjellige. Jeg har mine fag, andre lærere har sine og det er vantette skott mellom disse. Det gir ikke så stor mening å ha evaluering av hele kullet da... Eller?
På høyskolen har vi behov for kullevalueringer for å se på kullovergripende ting - slik som flerfaglige samarbeid, informasjon, eksamensformer... Slik sett er det vel ganske likt med videregående - hvordan fungerer timeplanen, er prøver godt nok "spredt" og så videre. (Vi har også med spørsmål om teknisk infrastruktur - PCer osv.)
SvarSlettArtig at man spør (spurte) elevene om læreren kan faget han underviser i. Det bør strengt tatt rektor vite på forhånd. Vi har også hatt tilfeller i våre evalueringer hvor vi har spurt studentene om ting som de ikke har saklig forutsetning for å svare på. Et viktig premiss som jeg glemte å nevne, er at vi skal unngå "kunde"-tenkning. Vi skal holde fast på at det opplegget vi har i dag er gjennomtenkt av faglig kompetente mennesker, og ikke gi inntrykk av at alt vi gjør kan endres på hvis "kunden" knipser.
Godt sagt!
SvarSlettVi har hatt vår evaluering for ikke lenge siden også. Jeg sitter med to tanker i den forbindelse: Hvis en lærer ikke aner hva elevene hans/hennes vil svare på en slik undersøkelse, sier ikke det litt om dårlig kommunikasjon med elevene?
SvarSlettDen andre: Vi snakker om TENÅRINGER - hvordan voksne høyt utdannete mennesker virkelig kan ta deres mer eller mindre surmagete personlige oppfatninger personlig og gi opp jobben sin, forstår jeg egentlig ikke. Men jeg er ung og entusiastisk og skal kanskje holde munnen godt lukket i 20 år til.
@ Kjemikeren: Jo, i all hovedsak bør vi vite på forhånd hva elevene saklig vil si. I hvert fall slik undersøkelsen er utformet. Men vi kan jo lure på hvem undersøkelsen er laget for. Slik spørsmålene er urformet vil jeg ikke si at det er for læreren. I undersøkelsen skal elevene blant annet ta stilling til om ”Læreren bruker PC i undervisningen i dette faget på en god måte”. Alternativene er fra helt enig til helt uenig. Jeg kunne mye mer tenke meg at elevene fikk si hva de synes er bra og hva som ikke er bra. Undersøkelsen hjelper meg ikke i det hele tatt i så måte!
SvarSlettNår det gjelder dette med at elevene er tenåringer og vi er høyt utdannede, så kjøper jeg ikke argumentet. Det er mennesker vi har med å gjøre, enten de er tenåringer eller lærere. Vi ønsker jo å gjøre en god jobb og når en lærer så får mye negativt, så er det ikke rart at det kan gå ut over nattesøvnen.
Men her vil jeg skille mellom det du kaller mer eller mindre surmagete personlige oppfatninger og kritikk som det er et visst hold i. For min del stikker det dypere når jeg egentlig vet at det er et eller annet som burde gjøres bedre enn at enkelte elever kommer med noen sure oppstøt.
(Men ikke tolk argumenteringen min dit hen at jeg er blitt slaktet :-)
Gode diskusjoner her.
SvarSlettDet er viktig å få fram hva som er poenget med evalueringer. Å spørre elevene om de "mener" at læreren inkluderer IKT mye, er meningsløst (hvis da ikke poenget bare er at ledelsen vil kontrollere at læreren gjør jobben sin).
På våre evalueringer har vi nå spørsmål om hvilke arbeidsformer studentene mener de har lært mest av, for eksempel. Det er et positivt fokus og kan gi læreren nyttig informasjon.
Enig med Tor Espen i at også de voksne, høyt utdannede menneskene er mennesker. Det å få surmaget kritikk kan være tungt - og det kan naturligvis komme oppå en krangel med ektemannen, en liten konflikt med sjefen og dårlig vær... Konklusjon: det er ikke noe mål i seg selv å legge til rette for den surmagede delen av kritikken.
(For øvrig var det litt artig det året hvor den ene av mine to klasser var langt mer negative enn den andre. Ved å se litt på datamaterialet, kunne jeg påpeke at denne klassa til og med syntes at det var signifikant vanskeligere å finne ledige datamaskiner enn de andre klassene syntes. Når jeg påpekte det, småsmilte de litt og innrømte at de nok var i et litt småkritisk humør da de fylte ut skjemaene...)